På landsmøtet i kvenforbundet er nesten 90 prosent av medlemsmassen representert gjennom valgte delegater. De øvrige 10 prosentene er direktemedlemmer som ikke er tilsluttet et av lokallagene eller foreningene. De har ingen stemmesedler der avgjørelsene tas. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Representanter for direktemedlemmer i kvenforbundet skulle bli valgt etter uravstemning. – Det fungerte dessverre ikke i praksis, sier generalsekretæren.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Den største kvenske organisasjonen her til lands, Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, hadde ved utgangen av fjoråret til sammen 1704 betalende medlemmer.
Det viser oversikten over medlemsutviklingen som ble lagt fram for forbundets landsmøte – og høyeste organ – som ble avholdt 25. og 26. april i Tromssa/Tromsø.
Mangler sete
Brorparten av medlemmene, nærmere bestemt 1 530 (89,8 prosent) av dem, fordeler seg over de 19 lokallagene og foreningene rundt om i landet som er tilsluttet forbundet.
Hver av disse foreningene er representert med sine respektive ledere i landsstyret, og med leder og et gitt antall delegater på landsmøtet. Det siste er basert på hvor mange medlemmer den enkelte forening har.
De øvrige 174 medlemmene (10,2 prosent) er direktemedlemmer i forbundet, og tilhører ingen av foreningene.
Dermed har de heller ingen som holder stemmeseddelen der de viktigste avgjørelsene i forbundet tas.
Tiendedelen av medlemsmassen har ikke stemmerett. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Har prøvd
Dette bekrefter kvenforbundets generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø overfor Ruijan Kaiku.
– Etter de eldre vedtektene skulle representanter for direktemedlemmer velges etter uravstemning. Det fungerte dessverre ikke i praksis, sier hun.
«Uravstemning er en avstemningsmetode hvor hvert enkelt medlem i en organisasjon skal kunne avgi stemme uten å delta i et møte, og hvor resultatet av avstemningen blir bindende for organisasjonen. Stemmene kan avgis skriftlig eller elektronisk.»
(Kilde: Store norske leksikon)
Utfordringen har ifølge henne vært todelt:
Hun forklarer at de på den ene siden, gjennom flere år, hadde problemer med å finne direktemedlemmer som ønsket å stille som kandidater.
– I tillegg til at ingen eller svært få direktemedlemmer deltok i avstemningen, sier hun.
Tronjamilainen Vilde Christoffersen Walsø oon pääsekretääri Ruijan kvääniliittossa. (Arkiivikuva: Arne Hauge)
Under landsmøtet i 2024 ble det derfor gjort endringer i vedtektene etter forslag fra daværende forbundsstyre.
– De foreslo en vedtektsendring om at direktemedlemmer ikke skal ha representanter på landsmøter. Landsmøtet vedtok dette, sier Walsø.
Tredje flest
De 174 direktemedlemmene ville, så langt Ruijan Kaiku forstår det, kunne hatt 4 stemmesedler på årets landsmøte etter den ordninga kvenforbundet har – dersom de hadde vært representert.
En slik delegasjon ville også representert flere medlemmer enn de fleste delegasjonene under årets landsmøte gjorde.
Kun delegasjonene fra de to største foreningene, Tromsø kvenforening (220) og Norskfinsk forening i Tromsø (207), ville representert flere.
Delegasjonene fra de 17 øvrige lokallagene representerte færre enn 174 medlemmer. Norske kvener Midt-Norge er, med sine 117 medlemmer, nærmest av disse i antall.
– Høres mye ut
– At 10 prosent av medlemmene står uten representasjon på landsmøtet høres mye ut.
Det sier forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning idet Ruijan Kaiku utfordrer ham på dette.
Han er statsviter og har vært forsker ved nevnte institutt siden 1999. Han har også hatt en bistilling ved Sámi allaskuvla i Koutokeino/Kautokeino, og har vært medredaktør for Tidsskrift for samfunnsforskning.
Forskningsfeltene hans omfatter blant annet lokalvalg og lokaldemokrati, Sametinget og urfolkspolitikk generelt, og politiske partier, ifølge instituttets nettsider.
Jo Saglie. (Kuva/Pressefoto: Institutt for samfunnsforskning)
– Hvis de hadde hatt fire landsmøtedelegater, så kunne det vært avgjørende ved jevne avstemninger, påpeker han.
Les også: Utfordret – men ikke vippet av tronen
Han er likevel klar på at hvilke betydning det har i praksis, avhenger av hvem disse 10 prosentene er og hvorfor de har valgt å være direktemedlemmer istedenfor å melde seg inn i et lokallag.
– Skiller de seg ut fra lokallagsmedlemmene på noen måte? Har de andre interesser, spør han seg.
Forskeren mener det kan være to mulige løsninger på problemet.
– Det ene er å utvikle et system for valg av delegater fra direktemedlemmene, for eksempel gjennom en uravstemning som jeg forstår har vært forsøkt. Eller en form for digitalt «årsmøte» for direktemedlemmer, foreslår han.
Utover det ytrer han forståelse for at dersom det er snakk om folk som bor spredt over hele landet, som det etter alle solemerker er, så kan det være vanskelig å få de til å engasjere seg og til å delta i en delegatutvelgelse.
Viser til andre
Den andre muligheten, sier Saglie, vil være å oppfordre direktemedlemmer til å melde seg inn i et lokallag og delta der.
– Norske kveners forbund har på den ene siden, slik det er vanlig i det norske organisasjonssamfunnet, et medlemsdemokrati som bygger på at lokallag sender delegater til landsmøtet. Men på den andre siden har de et system for medlemskap som sidestiller direkte medlemskap med lokallagsmedlemskap, påpeker han.
Han viser til paragraf 4 i vedtektene som sier at «Medlemskap knyttes til lokallag, ungdomsorganisasjonen eller direkte til organisasjonen.»
– Her er det to prinsipper som ikke kan forenes så enkelt.
Saglie opplyser at de norske politiske partiene har løst dette ved at de vanligvis gjør det klart at medlemskap gjennom lokal- eller fylkeslag er hovedregelen, og direkte medlemskap er unntaket.
– Dermed blir problemet med urepresenterte direktemedlemmer mindre.
Et annet eksempel han drar fram er hvordan Norske samers riksforbund (NSR) har løst dette.
I deres vedtekter heter det, ifølge ham, blant annet at «Medlemskap i NSR tegnes via sameforeninger» og at «direktemedlemskap kan gis til enkeltpersoner etter særskilt vurdering av landsstyret.»
– Slik framhever lokallagsmedlemsskap enda tydeligere, sier han.
Utelukker ikke endring
Ruijan Kaiku har også spurt Walsø i kvenforbundet om hvorvidt problemstillingen er noe som kan være aktuelt å sette på dagsorden igjen.
Det utelukket hun ikke:
– Hvis vi i framtiden finner en metode for representasjon av direktemedlemmer som fungerer, er det mulig at et av de kommende landsmøtene endrer vedtektene på dette området, sier hun, og legger til:
– Det må forbundsstyret og de framtidige landsmøterepresentantene avgjøre.
Les også:
