Ruijan kvääniliitton johtaja, Kristin Mellem, vastaa Kristian Johnsenin alkuperäiskansa-vaatimus. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Mellem er enig i at det eksisterer en ubalanse, og at noe må gjøres. Men kvenforbundet er ikke klar for krav om urfolksstatus.
Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det er mye som skjer nå etter arbeidet med kommisjonsrapporten, og det er veldig spennende at kvenene er mer på tur oppover i terrenget.
Det sier leder i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kristin Mellem, i forbindelse med utspillet til lokalhistoriker Kristian Johnsen som har tatt til orde for at en prosess mot kvensk urfolksstatus nå må på banen.
Les også: Lokalhistoriker vil ha debatt: – Kvener er urfolk i Norge
Hun synes ikke det er rart at en kvensk urfolksstatus etterspørres.
– Det har sammenheng med hvordan myndighetene behandler de ulike folkene som rapporten har belyst.
Hun mener det er en stor tankevekker at de to gruppene som, ifølge henne, er hardest rammet av fornorskningen, også er de to gruppene som nesten ikke får midler til å berge språk og kultur.
– Kvenene og skogfinnene er i samme situasjon sånn sett, og det må tas noen tydelige grep for å endre på det, sier Mellem.
Selektiv empati
Forbundslederen sier at urfolksstatus er det ene, men at det også er et problem at det er lite kunnskap om hva det egentlig innebærer av rettigheter.
– Jeg vil si at Norge driver selektiv empati for minoritetene. For det er en ekstrem forskjellsbehandling.
Det mener hun blir veldig tydelig i nord.
– For her lever kvener og samer sammen, og har gjort det i århundrer. Vi hører sammen og vi er i slekt, og myndighetene splitter folk som hører sammen.
Derfor, sier Mellem, må det settes i verk en tydelig politikk som gjør noen faktiske endringer.
– Man kan nesten sammenligne det med relasjonen mellom søsken. Det tjener alle at det blir en bedre balanse, også de som for øyeblikket er heldigst stilt.
Kvenforbundets leder Kristin Mellem og Sametingspresident Silje Karine Muotka. Her fra lavvuen på Eidsvolls plass, like ved Stortinget, samme dag som rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen ble behandlet. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Store misforståelser
Hun mener imidlertid man ikke bare skal låse dette til spørsmålet om urfolksstatus.
– Det er store misforståelser om at det kun er urfolksstatus som skal gi rettigheter. Det er faktisk feil, fastslår hun, og fortsetter:
– I slutten av juli hadde Beaskka–Niillas, som er palamentarisk leder for Norske samers riksforbund, et veldig tydelig leserinnlegg der han gikk i rette med Fremskrittspartiet. Innlegget het «Når svada framstilles som fakta.»
Hun sier at det er interessant, og ifølge henne omhandler innlegget ILO-konvensjonen, eller urfolkskonvensjonen som det også kalles.
– Her sier han at konvensjonen ikke gir spesialprivilegier, men beskytter rettighetene til urfolk på lik linje med andre borgere. Og at det inkluderer retten til kultur, språk og tradisjonelle næringer, for eksempel reindrift.
– Dette er egentlig en tydeliggjøring av at det ikke skulle være så store forskjeller, slik som det er i dag.
Får 1 prosent
På spørsmål om hun tror urfolksstatus vil være bedre enn statusen som nasjonal minoritet, og hva hun tenker rundt det, svarer Mellem slik:
– Mange tror det. Andre igjen er redd en slik kamp vil kunne splitte kvenene og samene enda mer. Så det er litt vanskelige spørsmål, erkjenner hun.
Forbundslederen sier at Norske kveners forbund er en stor organisasjon som må ta seg tid til prosesser.
– Og vi er ikke der enda, at det er et krav.
Her ankommer Kristin Mellem Stortinget i forbindelse med behandlingen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen i fjor høst. Til venstre ser vi Tv2-journalist Ståle Talsnes. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Hun sier imidlertid at forbundet jobber aktivt for å høyne kunnskapsnivået overfor myndighetene, i tillegg til at de jobber for det hun omtaler som gode relasjoner mellom kvener og samer.
– Det har vi prioritert i lang tid, og vi ser at det gir resultater. Men det er ingen tvil om at det må en bedre balanse på plass, gjentar hun.
Mellem forteller at det tidligere i sommer var en paneldebatt i Vadsø der også statssekretær Agnete Masternes Hanssen var tilstede.
– Der kom det veldig tydelige tall på bordet. I dag er det 1,8 milliarder til samiske formål, mens det er 18 millioner til kvenske formål. Det er akkurat en hundredel, altså 1 prosent, hvis vi sammenligner det.
– Det lar seg selvfølgelig ikke sammenligne direkte, men alle forstår at det er en stor ubalanse. Og det er ikke bra, sier Mellem.
Det hun ønsker seg, sier hun, er robuste samfunn og at folk skal ha det godt ilag.
– Da må vi lete etter gode måter å balansere ting på.
Hør intervjuet i Ruijan radio (saken fortsetter nedenfor):
Andre prioriteringer
– Kommer dere i Norske kveners forbund til å fremme dette som en konkret sak om hvorvidt man bør søke urfolksstatus?
– Det ligger i så fall noe fram i tid, sier hun.
Nå prioriterer forbundet, ifølge henne, å kommunisere at det er behov for et kventing eller noe lignende.
– Vi snakker også om den store viktigheten av at vi skal ha på plass språk- og kultursentre der man jobber hånd i hånd med språk, kunst, kultur og sosiale settinger som gjør at generasjonene kan være sammen. Det har vært vår prioriterte melding ut til samfunnet.
– Så et kventing før urfolksstatus, det er det du sier?
– I forhold til de temaene vi har oppe, så er det der vi er i dag. Det er det vi kommuniserer om.
– Men jeg ser det som interessant at kvenene tør å bli mer tydelig.
Forbundslederen tror imidlertid det er viktig at kritikk rettes mot myndighetene, framfor andre.
– Vi må ikke bidra til ytterligere vanskeliggjøring av relasjonene i nord. Det er vi som lever i lag her, og vi må ivareta naboskapet, råder hun, og føyer til:
– Men i et naboskap bør det være balanse mellom folk.
Les også:
