Varenkin kvääniseuran johtaja, Solveig Methi, oon tytyväinen uusi strategiaplaanan myötä. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Viktig med fokus på at vi har kvenske og norskfinske røtter. Og at flere i byen kan si det høyt, sier lederen i Nord-Varanger kvenforening.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi er veldig fornøyde.
Det sier leder i Nord-Varanger kvenforening, Solveig Methi, i forbindelse med kommunens ferske vedtak av en strategiplan for kvensk og norskfinsk utvikling for perioden 2025 til 2028.
Les også: Må velge i Vadsø: Blir det kvensk strategi eller ei?
– Det er et historisk vedtak som, meg bekjent, ingen andre kommuner har gjort før. Dette er pionerarbeid, sier foreningslederen.
Forsonende prosess
Methi forteller at prosessen med utarbeidelse av planen pågikk gjennom hele fjoråret.
– Vi har jobbet sammen med Norskfinsk forening og den politiske ledelsen i kommunen. Samarbeidet om en felles utvikling av kvensk og norskfinsk i Vadsø, med tilhørende tiltak, har vært viktig for vår forening, sier hun.
– Personlig mener jeg det er viktig med fokus på at Vadsø har kvenske og norskfinske røtter. Og at flere i byen skal kunne si det høyt. Det er ikke til å komme utenom at det har vært noen diskusjoner om begrepene her på berget, sier hun.
Nå har hun troen på at det legitimeres, når tiltakene i strategiplanen settes ut i livet.
– Forhåpentligvis kan flere tørre å være kven.
Hun mener også at arbeidet kan gi stolthet til befolkningen om deres bakgrunn.
– Planen kan forhåpentligvis være samlende, fremfor at kvener og norskfinner skal stå mot hverandre. Det er det vi er, og alltid har vært, sier Methi.
To nasjonaldager
Methi er glad for at kommunen, som ofte omtaler Vadsø by som «kvenhovedstaden», skal ta mer ansvar når det gjelder Kvenfolkets dag.
– Vadsø kommune skal nå jobbe med å markere både 6. desember (Finlands nasjonaldag, journ. anm.), som Norskfinsk forening har tatt ansvar for, og Kvenfolkets dag den 16. mars, sier hun.
Når det gjelder Kvenfolkets dag, sier hun, så har kommunen for øvrig gjort det gjennom sitt eierskap i språksenteret og museet.
– En av forskjellene nå er at det skal komme tydeligere fram i kommunen, og hensikten nå er at barnehager og skoler skal markere dagene.
Solveig Methi har alltid visst at hun var kven, men opplever at ikke alle i hjemkommunen har turt å snakke høyt om sin kvenske bakgrunn. Nå håper hun strategiplanen kan bidra til økt stolthet. (Kuva: Unni Elisabeth Huru)
Trespråklig navn?
Foreningslederen håper også planen skal sørge for at Vadsø kommune omsider får et trespråklig kommunenavn, slik en rekke andre kommuner allerede har hatt lenge.
– Det er et ønske vi har, sier hun.
Les også: Denne øykommunen øyner kvensk og samisk navn
I prosessen, med involvering av ulike interesser, har man naturligvis måtte komme til noen kompromisser. På spørsmål om foreninga likevel er tilfreds med de tiltakene man endte opp med, svarer hun slik:
– Man kunne alltids ha diskutert mer når det gjelder språk, erkjenner hun.
Under behandlinga i kommunestyret kom det også en kommentar knytta til språkbiten.
– Det var noen som sa at de som velger kvensk eller finsk på skolen må kunne gjøre det, uten at skoledagen skal bli lengre av den grunn. At det ikke skal gå ut over tidsramma.
Det stiller Methi seg bak.
– Men samtidig skal vi huske på at språket også er statlig ansvar, sier hun.
Midtveisevaluering
På den kulturelle siden håper Methi og co at de kan dra nytte av planen også når det skal søkes midler.
– Nå har vi en plan som sier at man ønsker noe og hva man ønsker. Den kan man bruke som grunnlag i søknader, mener hun.
Videre forteller hun at planen skal følges opp og evalueres halvveis, det vil si omtrent midtveis i 2026.
– Kommunen har ansvar for at det gjennomføres, avrunder Methi.
Les også:
