Kommunestyrerepresentant Vidar Langeland (Frp) var blant de som stemte imot. Han mener det holder med ett navn på Skjervøy kommune. (Kuva: Torbjørn O. Karlsen)
Flertallet i kommunestyret vil starte prosessen for et flerspråklig kommunenavn. Men saken gikk ikke enstemmig gjennom.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi tenker det er greit å ha ett navn på Skjervøy. Denne saken har vært oppe før, og da ble det nedstemt.
Det sier kommunestyrerepresentant fra Fremskrittspartiet, Vidar Langeland, i forbindelse med at kommunestyret nylig vedtok å sette i gang prosessen med flerspråklig navn på kommunen.
Det var et markant flertall som 13. februar gikk inn for kommunedirektørens todelte innstilling, som var at «Skjervøy kommune setter i gang prosessen med å få et samisk og kvensk navn på kommunen», og at «Profilering og skilting skjer når godkjenning foreligger.»
Her kan det bli rådhusnavn på tre språk etter hvert. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Ifølge møteprotokollen ble innstillingen vedtatt mot tre stemmer. Det var nevnte Langeland, sammen med partifellene Sissel Sørvang og Merete Robertsen, som valgte å stemme imot.
Heller rumensk
– Grunnen til det er at vi ikke ser et behov for det. Det er mange rumenere på Skjervøy, det ville vært mer naturlig å ha det på rumensk enn på kvensk, sier Langeland til Ruijan Kaiku.
På spørsmål om det ikke betyr noe at kvensk og samisk er offisielle minoritetsspråk her til lands, svarer han at han selv er en del av den kvenske minoriteten, men at han likevel mener at et flerspråklig navn vil kunne forvirre fremmede som måtte komme dit.
– Jeg er stor fan av historien og mener vi skal ta med oss den som en del av ballasten, men ikke at vi skal dyrke det som var for 150 år siden, sier Langeland, som mener det er viktigere å fokusere på at distriktene avfolkes.
Frp-politikeren sier at det ikke lå noen prestisje bak stemmingen, men heller er tilfeldig at det var tre fra hans parti som stemte imot.
– Folk i partiet stemte fritt, vi hadde ingen føringer knytta til dette, sier han.
Det siste vitner også protokollen om. Den viser nemlig at den fjerde og siste Frp-representanten i kommunestyret, Alexandru Marginean, stemte med flertallet. Han er for øvrig én av tre rumenere som har plass i kommunestyret.
Minimale kostnader
En annen blant de som stilte seg bak kommunedirektørens innstilling, er varaordfører Kurt Michalsen fra Senterpartiet.
– Vedtaket går på å markere kommunenavnet på flere språk. Skjervøy har en kvensk og samisk historie, så dette er ett steg videre på den veien, sier han.
Varaordfører i Skjervøy kommune, Kurt Michalsen, sier vedtaket er ett steg på veien. (Kuva: Torbjørn O. Karlsen)
Han forteller at det vil komme nytt kommuneskilt på de to stedene der man ankommer kommunen fra andre kommuner. Nærmere bestemt der man kommer gjennom tunnelen fra Nordreisa, og når man ankommer land i Uløybukt.
– Nordreisa, som vi grenser til, har allerede kommunenavn på tre språk, så det er naturlig for oss å følge på, sier varaordføreren.
Videre forteller Michalsen at det har blitt stilt noen spørsmål knyttet til kostnader, men at dette vedtaket gjøres uten desto mer merkbare kostnader for kommunen.
Mer positiv i dag
På spørsmål om Michalsen tror man på sikt også vil se på trespråklige navn på tettsteder, sier han at det har vært oppe før.
– Da gikk flertallet imot. Men det var kanskje på den tiden det var negative ting som skjedde i den forbindelse i Kåfjord, sier han, og viser med det til skiltskytingen som fant sted på 90-tallet, etter at kommunen satte opp skilt med samisk og norsk kommunenavn.
– Hvordan tror du at du selv ville stilt deg til en slik sak i dag?
– Jeg har igrunnen ikke tenkt så langt, men jeg tror ikke jeg ville vært negativ til det, sier han, og legger til at han sannsynligvis har kvenske og samiske røtter selv.
Tettstedet Skjervøy heter Kierua på kvensk. Inntil videre er det kun snakk om kommunenavn på flere språk, ikke tettstedene i kommunen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Samtidig sier han at han ville sett på totalen og helheten i en slik sak.
– Da mener jeg både økonomien i det, og folkets mening. Identitet er viktig, men det er pengebruken også, forklarer han.
– Jeg oppfatter imidlertid at befolkningen er mer positiv i dag, enn si for ti til tjue år siden, avrunder varaordføreren.
Les også:
