Minibussila juurhiin – Med minibuss til røttene

Nesten hele gjengen samlet. Øverst fra venstre ser vi kvensklærer Britha Stavang Berg, Alma Sofie Harangen, Margrethe Vidal, Regina Veraja, Julius Isaksen Lindbäck, Johannes Vidal, Aron Eieland, tre elever fra Pajala. Nede fra venstre ser vi June Helen Sarre, Alma Ovedie Øien Gran, Lone Wessel Smines, Eeva Movik Saasen og Ida Jatko. (Foto: Anneli Naukkarinen)

 

I mai i år reiste elever og lærere fra Lakselv skole på studietur til Kolari og Pajala. Her er et reisebrev fra turen deres.

 

Av Anneli Naukkarinen, fagleder ved Porsanger kvenske språksenter og vikarierende kvensklærer

 

Dette har vi planlagt i flere år, men på grunn av blant annet pandemi har vi to ganger vært forhindret fra å reise. Kontakten med meänkieli-lærer på Pajala Centralskola ble heldigvis opprettholdt, og turen kunne endelig gjennomføres nå  i 2024.

Med midler fra både fylkeskommunen og Statsforvalter i Finnmark, samt stor innsats fra språksenteret, rektorer, elever og foreldre, kunne ni glade elever sette seg i minibussen fra Nye Finnmark Turbuss tidlig en mandag morgen, sent i mai. Bak rattet satt pappa og habil sjåfør Frode Smines. Ansvarlig for faglig opplegg og voksenpersoner var meg Anneli Naukkarinen, samt lærer fra ungdomsskolen Britha Stavang Berg. Elevene var kvenskelever fra sjette, sjuende og åttende klasse ved Lakselv skole.

Pause for is

Avskjeden med spente foreldre var langt fra tårevåt, og elevene kunne nesten ikke vente med å komme seg av gårde.

«Selve bussturen var faktisk en veldig fin opplevelse» kommenterte Eeva Elisabeth Movik Saasen da hun ble spurt om hva som var høydepunktene etter turen på drøye 470 km en vei, og som tok rundt seks timer i ren kjøring.

Det ble også litt undervisning underveis, da elevene fikk utdelt oppgaver de skulle løse i løpet av bussturen. Det handlet blant annet om kvenske/finske stedsnavn som sluttet på terrengord, for eksempel järvi, joki, ranta og niemi. Og etter toalettpause i Karasjok, lunsjpause i Kautokeino og ispause i Hetta, så var det en smørblid gjeng som ankom Kolari Hotelli, i, ja  nettopp Kolari.

Kolari, ikke Pajala?

Men vent litt, var det ikke til Pajala vi skulle? Tilfeldighetene hadde det slik at det var gruvestans, og ikke en ledig soveplass i Pajala. Det var en småstressa Anneli som allerede to måneder før turen ringte rundt etter husly uten hell. Men det viste seg at overnattingsbransjen i Pajala hadde godt samarbeid med sin nabo i øst/finsk side, og tipset oss om Kolari Hotelli og en meget trivelig innehaver ved navn Stefan.

Han kunne både svensk og finsk, og etter en telefonsamtale med ham hadde vi fått ordnet både husly og middag ved ankomst. Han synes det var «jätte trevligt» at det var ungdommer som kunne kvensk som skulle komme. Turen mellom Kolari i Finland og Pajala i Sverige tok rundt 20 minutter.

Norsk, svensk og finsk tid

Det å komme fra Norge, få sove i Finland og tilbringe dagen i Sverige viste seg å bli en kjempefin bonus. Men et problem oppstod allerede i mailutvekslingen om frokosttidspunkter med resepsjonssjef Maarit. Det ble lang korrespondanse og mye latter med «suomen aikaa tai norjan aikaa». Elevene synes også det var lettere forvirrende å bli vekket klokken 06:30 norsk tid, for så å spise frokost kl 08:00 finsk tid, starte fra Finland klokken 09:00 finsk tid og plutselig være i Pajala klokken 08:30 norsk/svensk tid.

Møte med Meän kieli

Ved Pajala Centralskola ble vi møtt av minoritetsarbeider Regina Veraja fra Pajala kommune og meänkieli lærer Ida Jatko, samt en gjeng meänkieli elever fra sjuende klasse. Vi ble vist rundt på skolen, men fant fort ut at dagen måtte tilbringes ute.

Sommeren hadde nemlig kommet til Tornedalen, og det var rundt 24 varmegrader. Det ble lek i skolegården med «kongen befaler» på meänkieli, og vi oppdaget fort at flere ord var likedan som kvensk, mens noen var litt annerledes.

Landskamp

Etter utveksling av ord på kvensk og meänkieli, kom resten av skolens elever ut på friminutt. En gjeng løp rett i ballbingen og startet å spille fotball. De kvenske elevene gikk etter noe oppfordring fra oss voksne bort og spurte om å få være med.

I løpet av få sekunder var landskamp et faktum, til stor jubel for både tilskuere og spillere. Flere kamper ble spilt, men hjemmelaget stakk av med seier i 2 av 3 kamper.

Meänraatio

Under kampen dukket Meänraatio opp. De hadde fått nyss i at det var kvener i bygda, og ville gjerne ha intervju. Kvensk elev Alma Ovedie Øien Gran fortalte om sin kvenske bestefar og hvordan han ikke fikk snakke kvensk, og hvor fint hun synes det var å være her i Tornedalen.

Klikk her for å høre intervjuet på Meänraatio

Radiovertene invitere så hele gjengen til å komme på besøk i deres lokaler, der vi fikk drikkeflasker og nøkkelbånd. Til stor glede fant vi også en velkjent cd-plate der, nemlig «Elävät ja elläimet» av Lasten lauluroikka, som flere av elevene hadde vært med på å lage. «Vi er kjendiser i Pajala» utbrøt June Helen Sarre.

Lars Levi og bading

Videre ble det besøk, med guide, på Lars Levi Læstadius sin hjemplass. Elevene var, tross varmen og landskamp bak seg, oppvakte og interesserte i det som ble fortalt. At Levi og hans kone var veldig lave, at han røkte ekstremt mye pipe og at de sov halvt sittende for å få plass til alle i sengen, var noe av de det husket best i ettertid. I tillegg til alle de gamle tingene vi fikk se i husene.

Slått ut av varmen, var elevene veldig oppsatt på å bade. Og bading ble det i Pajala kommunale badeanlegg. Bading ble det også for noen, da vi kom tilbake til Kolari på kvelden.

Utbytte på flere områder

Elevene selv synes det var gøy å se Pajala og deler av Tornedalen som flere av deres egne forfedre kommer fra. I tillegg synes de det var fint å se at andre ungdommer også lærer et språk, som ligner det de selv lærer. Turen var ment både som motivasjon for elevene, til å videre velge kvensk når de kommer opp i ungdomsskolen, og som læring i forhold til deres felles historie.

I tillegg opplevde vi at elevene seg imellom også fikk et samhold og et fellesskap rundt sin kvenske identitet. Håpet er å få til en slik tur for siste året på barneskolen, hvert år. Vi mister mange elever fra kvensk undervisningen når de kommer opp til ungdomstrinnet, og dette kan være et grep for å holde motivasjonen til elevene oppe.

Kontakten med meänkieli er også verdifull i forhold til utveksling av litteratur og læremilder, samt nye ideer i forhold til utvikling av begge språkene i skolene.