Lars Kristian Af Waale er leder for Utdanningsforbundet i Vestfold. (Foto: Utdanningsforbundet/privat)
Leder for Utdanningsforbundet i Vestfold, Lars Kristian Af Waale, ba i november 2023 lokale kvener om unnskyldning for lærernes rolle i fornorskningspolitikken. To år senere har fylkeslaget tatt flere grep for at det ikke skal bare bli med ordene.
Unni Elisabeth Huru
Dårlig samvittighet og liten kompetanse
– Den opprinnelige unnskyldningen kom fra daværende forbundsleder i Utdanningsforbundet på vegne av sentralstyret, og jeg formidlet den lokalt, innleder Lars Kristian Af Waale.
– Og så har det blitt fulgt opp fra vår side på flere måter, sier han.
Unnskyldningen til kvenene i hans distrikt ble gitt i et møte arrangert av Norske kvener Ytre Oslofjord, der også representanter for Kväänin institutti – Kvensk institutt og politikere i Horten deltok.
– For meg var det en overraskende invitasjon, og jeg tenkte; oi, dette kan jeg veldig lite om.
Fylkeslederen takket ja, men ikke uten kvaler.
– Jeg var spent, for jeg synes det var litt skummelt. Her er det noe vi har dårlig samvittighet for, og jeg har for liten kompetanse selv.
Møtet ble likevel en god opplevelse, får vi vite.
– Det ble et spennende, interessant og lærerikt møte, hvor en kunne se sammenhenger man ellers bare leser og hører om, sier Af Waale.
Gjorde sterkt inntrykk
Særlig gjorde det inntrykk da styreleder for Kvensk institutt, Jan Daleng, delte av sine erfaringer:
«Du må huske på kirkas rolle og skolens rolle. I kirka var vi på søndager, men vi var hos læreren resten av dagene.»
– Det ble for meg et veldig sterkt utsagn. Jeg har tatt det med meg, og brukt det i flere sammenhenger, sier Af Waale.
Han forteller også at han bærer med seg en fortelling fra Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: Ei lita jente ble straffet fordi hun ikke kunne det norske ordet som læreren spurte etter.
– Det ligger litt i hjertet hvordan lærergjerningen skal utføres, og da gjør dette vondt, sier lederen.
Må rydde opp etter seg
Møtet ble et vendepunkt, også for hvordan han veileder tillitsvalgte og nyutdannede lærere om å ta etiske valg.
– I foredraget jeg holder om profesjonens verdier, viser jeg to eksempler. Det ene er fra den såkalte Lærerveien i Sør-Varanger, en læreraksjon i 1942. Da lærere tok et moralsk ansvar, og nektet å bidra til nazifiseringen av landet.
Det andre er av fornorskningstida, et av lærerstandens mørkere kapitler.
– Vi som profesjon har gjort feil. Og på samme måte som en person som har gjort noe galt, har man et ansvar for å rydde opp etter seg, sier han.
– Derfor har vi også påtatt oss et ansvar, selv om det ikke er Utdanningsforbundet som utførte fornorskningen. Vi representerer lærere, og lærere gjorde feil.
Økende nysgjerrighet, lite kunnskap
Til spørsmål om lærerne i Vestfold kjenner godt til kvensk, skogfinsk og samisk kultur, svarer han:
– Bevisstheten er økende. Jeg opplever en våknende nysgjerrighet, men vi må være ærlige, det er lite kunnskap og langt igjen blant lærerkollegaene mine. Jeg skulle ønske vi hadde dette lenger framme i panna.
– De grunnleggende føringene gjøres på nasjonalt nivå. En av de viktigste tingene er å få dette som en del av lærerutdanningen. Da blir det kollektivt, og ikke avhengig av hvem som tilfeldigvis har vært på kurs.
Han understreker også behovet for lærere som faktisk behersker og eier minoritetsspråkene.
– Det handler om å utdanne kvenskspråklige lærere som kan formidle språket fra hjertet.
Tar ansvar
Af Waale oppsummerer med at Utdanningsforbundet tar sin del av ansvaret – selv om dagens generasjon lærere ikke deltok i fornorskningen.
– Vi erkjenner ansvaret, og forsøker å gjøre godt igjen noe av det som ble gjort galt, sier han.
Avslutningsvis kommer han med en direkte oppfordring til kvenske lærere:
– Jeg skulle personlig veldig gjerne ønsket tydeligere profilerte kvenske lærere inn i våre rekker i Utdanningsforbundet, med tanke på å få inn folk med ulik bakgrunn og tilhørighet.
– Vi snakker ofte om nok og riktig folk, og vi trenger en selveid stemme inn i arbeidet, avslutter Af Waale.
