Navnestriden fortsatt ikke avklart

Veien til kvenske stedsnavn i indre Finnmark har vært lang. Det er snart to år siden Sametinget satte seg på bakbeina og ba om å få sakene stanset. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Opplyste om at saken om de kvenske stedsnavnene i indre Finnmark «ligger til avklaring hos politisk ledelse i Sametinget.»

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

«Departementet vil ta saken opp med Språkrådet.»

Setningen sto i nedtegnelsen fra møtet mellom Sametinget og Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) som ble avholdt den 17. oktober i fjor.

Les også: Ny vending i stedsnavnstriden: Involverer departementet

Dette møtet omhandlet striden om de kvenske navnesakene i indre Finnmark, en sak Ruijan Kaiku (RK) har fulgt i over to år, der Sametinget har engasjert seg i formening om at Språkrådets lovforståelse er feil.

Holdt møte

KUD bekrefter at de så hadde et møte med Språkrådet 4. november i fjor.

I nedtegnelsen fra dette møtet, som RK har fått innsyn i, heter det at det at det var KUD som kalte Språkrådet inn og at møtet «kom i stand etter at Sametinget og KUD hadde hatt møte 17. oktober i samme sak.»

Videre står det at Sametinget mener at Språkrådet «har reist saker om kvensk stedsnavn på manglende rettslig og faglig grunnlag» og at dette ble «særlig aktualisert da Språkrådet reiste sak om kvenske stedsnavn på Karasjok og Kautokeino.»

I møtet med KUD gjorde Språkrådet greie for sitt syn på saken og hvilke vurderinger de har gjort, og mener at dokumentasjonen på de kvenske navnene burde ha kommet fram i oppstartsbrev til kommunene.

Språkrådet er imidlertid ikke, ifølge nedtegnelsen, kjent med hvilke andre navnesaker Sametinget er uenig i det faglige eller rettslige grunnlaget for å reise. De viste i den sammenheng til at det jevnlig er administrative samarbeidsmøter mellom Kartverket, Sametinget og Språkrådet om arbeidet med navnesaker.

Departementet mente at dersom de to partene er uenige om grunnlag for å starte sak, er det nødvendig at stedsnavntjenestene tidlig oppretter god dialog for å unngå ulik praktisering av regelverket.

De understreket også at dersom forståelsen av konkrete regler er ulik, så er det særlig viktig med god dialog om de ulike hensynene som regelverkspraktiseringen må ta, heter det.

Legger opp til dialog

Ruijan Kaiku har fulgt opp saken med flere spørsmål til departementet, som ba om å få spørsmålene tilsendt skriftlig.

Spørsmålene vi ønsket svar på var disse:

• om KUD har «overlatt» saka til de uenige partene, og hvordan departementet stiller seg til de ulike partenes forskjellige lovforståelse i saken.
• hvilken rett KUD mener at Sametinget har til å «blande seg» seg kvenske navnesaker, og hvorvidt ikke det er en sak mellom Språkrådet, som ansvarlige for kvenske stedsnavn, og de respektive kommunene.
• hva som skjer videre, sett at partene ikke blir enige, og om det kan ende med at de kvenske stedsnavna ikke blir synliggjort i indre Finnmark.
• om ei sak som dette kan få presedens for framtidige kvenske og samiske navnesaker, ikke minst om det vil kunne få konsekvenser for tidligere saker – også samiske – som kan ha fulgt Språkrådets lovforståelse.

I et relativt kort og rundt svar opplyser departementet følgende:

«Kultur- og likestillingsdepartementet har dialog med både Språkrådet og Sametinget om arbeidet deres om stedsnavntjenester.  Vi er orientert om at det pågår dialog mellom stedsnavntjenestene om den aktuelle saken, men spørsmål knyttet til status for konkrete saker under behandling må rettes til stedsnavntjenestene. Departementet oppfatter på generelt grunnlag at dialogen mellom stedsnavntjenestene om aktuelle navnesaker er god, noe som er viktig blant annet for å sikre lik praktisering av regelverket.»

Når vi påpeker overfor departementet at de ikke svarer på Sametinges rett til innblanding i navnesaker som ikke omfatter samiske stedsnavn, sier de at stedsnavnregelverket legger opp til dialog mellom stedsnavntjenestene i saksbehandlingen.

Dette, opplyser KUD, gjelder særlig i flerspråklige områder.

«Ved behov kan kommunene ta kontakt med stedsnavntjenestene for å få saken opplyst» skriver de, og legger til at spørsmål knyttet til slik dialog må rettes til stedsnavntjenestene.

I et oppfølgingsspørsmål, per e-post 27. august, ber vi departementet svare på om det har noe å si hvilke stedsnavntjeneste kommunene henvender seg til for å få saker opplyst. Dette med tanke på at det i stedsnavnloven står Språkrådet er stadnavntjeneste for norske og kvenske stedsnavn, som følgelig har kompetanse på dette, mens Sametinget er navnetjeneste for samiske stedsnavn. I skrivende stund har departementet ikke besvart dette.

Behandles politisk

Den 18. juni i år møttes Kartverket, Sametinget og Språkrådet til et av sine jevnlige samarbeidsmøter.

Av referatet herfra framgår det at Sametinget og Språkrådet skal ha hatt et møte i mai for å finne fram til «en enighet og en felles holdning», og at saken nå «ligger til avklaring hos politisk ledelse i Sametinget.»

Ruijan Kaiku har 21. august gjort en henvendelse til Sametinget for å få klarhet i om dette er avklart hos Sametingsrådet, og ba samtidig om innsyn i saksdokumenter og referat knyttet til denne behandlingen. Vi ba også om innsyn i referat fra det forannevnte mai-møtet mellom Sametinget og Språkrådet.

Svaret kom 26. august fra seksjonssjef for språkseksjonen i Sametinget, Marja Partapuoli, som beklager overfor Ruijan Kaiku at møtereferatet fra mai fortsatt ikke er ferdigstilt.

– Og på grunn av ferieavvikling i administrasjonen har det heller ikke vært avklaring hos vår politiske ledelse, opplyser hun.

 

Arkiivista/Fra arkiv:

Departementet er kjent med saka