Verken hilla eller mustikka eller puola eller som her, variksenmarja, virker å forekomme i mengder denne høsten. (Foto: Arne Hauge)

 

I Finnmark høster kvener og andre mye den samme triste erfaring; vi er inne i en svak bærsesong.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I fjor var det all grunn til å springe rundt med bøtte og bærplukker, i år er situasjonen mindre lys. I alle fall lengst nord i landet, der multeblomsten var tallrik tidlig i sesongen, men hvor det synes å ha slått feil utover sommeren. Riktig nok meldes det stedvis om mye bær, men så smålåtne at de krever en kvart uendelighet for å fylle spannet. Stort spann er vrangt å fylle, sier eksperter, så anbefalingene har vært å enten gå langt og kanskje finne gull-flekken tross alt, eller gå ned i spannstørrelse.

Eller skifte beite, og plukke blåbær og krøkebær. Men heller ikke disse bærslagene virker å tynge lyngen, og aller verst står det trolig til med krøkebæra. Rundt om i Finnmark reagerer nemlig folk på at det er få eller ingen variksenmarja å se, noe som også kan få konsekvens ikke kun for fryseren hjemme, men også for fugler og dyr i skogen. Eksempelvis har Ságat snakket med forsker Paul Eric Aspholm fra NIBIO i Svanhovd, som sa dette etter å ha bekreftet overfor avisa at det ser ut til å være ekstremt lite krøkebær i år:

«I gjennomsnitt henger 10 til 20 prosent av bærene igjen på våren. Når snøen smelter, er det flere dyr som spiser disse bærrestene fra fjorårets sesong.»

Aspholm har også et godt råd; plukker du krøkebær etter den første frostnatta, blir den ekstra søte å spise. Dette altså opplyst av Ságat.

Vi tar med at ei heller tyttebæra virker å være tilfreds med tingenes tilstand, denne høsten.

Fjorårets mustikka påstrødd kunstig sukkermelis. Siste utgave av Ruijan Kaiku å lese mens man spiser. Noen vil kalle det en frokost, andre vil spørre er det lenge til lunsj? (Foto: Arne Hauge)