UNNGIKK LENGRE PAUSE MED INTERN UTLYSNING: – Vi ville sikre at kvensk stedsnavntjeneste fungerer hele året, sier seksjonssjef Daniel Ims i seksjonen for språkrøkt og språkrådgivning. (Kuva: Moment Studio) 

 

Språkrådet har funnet en supervikar som rådgiver i Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

Som kjent skal rådgiver Katriina Pedersen begynne som kvensk språkkonsulent i Kvænangen 15. februar. Hun har et års permisjon fra jobben i Paikannimipalvelus og dermed måtte Språkrådet finne en vikar.

Språkrådet valgte en intern utlysing av stillingen, og valget falt på Pål Kristian Eriksen.

– Vi ville sikre at tjenesten fungerer hele året, sier seksjonssjef Daniel Ims i Seksjonen for språkrøkt og språkrådgivning.

Med ekstern utlysing kunne det blitt en flere måneders pause i tjenesten.

– Vikaren har nødvendig kompetanse for å kunne jobbe med kvenske navnesaker og er kjent med prosessen. Han skal jobbe sammen med stedsnavnkonsulent Irene Andreassen, som fortsetter som før, forteller Ims.

– Vi håper at Katriina kommer tilbake, hun er jo en ressurs. Hvis hun ikke velger å komme tilbake, blir stillinga lyst ut eksternt, forsikrer Ims.

Synliggjøring

I 2018 behandla Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus tjue saker, med flere navn i hver sak. Blant annet skal flere flyplasser ha kvenske navn.

– Stedsnavn er viktig synliggjøring av kvensk, konstaterer Ims.

– Når kvenske og samiske stedsnavn blir vedtatt og skal brukes offentlig, merker vi ofte at norsktalende tror at disse er noe kunstige navn noen har funnet opp. Burde Språkrådet delta mer aktivt i debatten og informere om faktiske forhold?

Ims viser til en ny lov som vil bli vedtatt til vår. Blant annet vil Språkrådet få det fulle ansvar for informasjonsarbeidet.

– Vi kan være mer aktive og skrive tilsvar i mediene der navnesaker omtales, sier Ims.

Lingvist og forfatter

Med rette kan vi si at Språkrådet har fått tak i en supervikar i Pål Kristian Eriksen. Han har blant annet doktorgrad i lingvistikk (2006) og hans bok «Nye språk i Norge» vil komme ut i februar. Han omtales om «språkelsker» og «multilingvist» med interesse for alle verdens språk og basiskunnskaper i svært mange av dem. Blant annet finsk.

– Jeg kan grunnleggende finsk grammatikk og har et godt passivt ordforråd, forteller Eriksen.

Han jobbet ved Nordisk institutt i Helsingfors i 2007-2008 og gledet seg til å praktisere muntlig finsk.

– Alle arbeidskameratene mine var svensktalende, så det gikk ikke helt som jeg hadde forestilt meg. Jeg fikk trent litt finsk på fritida da, forteller Eriksen.

I høst jobba han i Språkrådet med Bokmålsordboka. Fra 1. januar har han fått opplæring og jobbet i Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus, overlappende med Katriina Pedersen.

Han har ikke fått noen navnesaker på bordet ennå. På dagsordenen står informasjonsartikler om kvenske og samiske stedsnavn som skal bli til aviskronikker i riksaviser.

Erik Syväniemi

Eriksen er født og oppvokst på Sørlandet og studerte i Tromsø og Oslo.

– Det kan være litt kven i meg likevel. Min far er fra Hammerfest, og han har gransket slekta. Navnet Eriksen kommer fra en svensk innvandrer som hette Erik Syväniemi, forteller rådgivervikaren.