Nok et kvensk uår. Se illustrasjonen i sin helhet nederst i saken. (Illustrasjon: Wilfred Hildonen)

 

Ruijan Kaikus leder november 2020. Kvensk oversettelse lengre ned.

 

Nok et kvensk uår

Når kunne vi sist melde en virkelig god kvensk nyhet? Vi strever med å minnes. Det må i så tilfelle være Sannhetskommisjonens uttalte og vedvarende interesse også for den urett som ble begått mot kvenene. Men om erkjennelsen vil bli fulgt opp med politisk handling, gjenstår som kjent å se. Nå som før; kvenene virker å være tvunget til å leve på vent.

Også økonomisk på vent, etter at Høyres Jan Tore Sanner i høstens forslag til statsbudsjett for 2021 foreslo det som i praksis var en stagnasjon i revitaliseringen av kvenenes språk og kultur. Igjen skulle kvenfolkets hovedutfordrer – tiden – gis de beste vilkår.

«Mange trodde at 2020 var året da satsingen på det kvenske skulle ta av», skrev vi i fjor på denne tiden, i en avventende leder som dessverre måtte kjøres i reprise i år. Og trolig var det for optimistisk da vi omtalte myndighetenes manglende satsing slik:

«Vi velger å tro at det i «hvileskjær» ligger en forventning om at Sannhetskommisjonens konklusjoner vil bane vei for langt bedre økonomiske vilkår for kvenene som folk.»

I ettertid har vi dessverre innsett at kvenfolket kanskje ikke har råd til å vente til kommisjonen er ferdig. Språket er snart borte, kultursatsingen spinner i motbakke. Kun en haste-revitalisering for et par år siden kunne muligens reddet situasjonen, men staten sa – og sier – stadig nei.

Året 2020 og sannsynligvis også store deler av 2021 vil gå inn i historien som perioden da «alle» fikk statlig økonomisk omsorg – unntatt kvenene som eget folk betraktet. Derfor er våre forhåpninger for tiden borte. Beklager at vi et øyeblikk lar pessimismen ta overhånd, men den statlige seigpiningen begynner å ta på.

«Det virker som om Stortinget passivt aggressivt lar den kvenske/norskfinske kulturen gå til grunne,» siterte vi Kvenlandsforbundet på i fjor, da anledningen var eksakt den samme: Et statsbudsjett med vekslepenger til kvenfolket.

Vi var likevel betinget positive, på denne tiden i fjor. Vi skrev at det gjenstår å se, om glasset er halvtomt eller halvfullt. Vi drømte nemlig om en storsatsing i 2021.

Vel, nå har vi sett. Det ble ingen storsatsing i år heller. Igjen beklager, men glasset virker å være halvtomt.

Vi ønsker likevel våre lesere en god senhøst.

 

Taas yksi nöyrävuosi kvääniile

Koska met viimi kerran saatoima muistela tođesti hyvän kvääniuutisen? Ei ole helppo muistaat. Se mahtoi olla silloin ko tottuuskommisuuni ilmoitti ette se tođesti aikoi käsitellä kansa sitä vääryyttä mikä oli ollu lantalaisten osana. Mutta oonko tunnustuksen pörästä seuraava askelet poliittiset tevot, sen vasta aika näyttää. Nyt niin ko aina, lantalaiset häättyyvät ođottaat ette ođottaat.

Ođottaat kansa ökonoomisesti, sen jälkheen ko Oikkeiston Jan Tore Sanner syksyn staatinbudsetissa vuotta 2020 varten teki semmosen ehđotuksen mikä praktisesti meinaa lantalaisten kielen ja kulttuurin revitaliseeraamisen pyssäänyttämistä nykytasale. Taas annethaan lantalaisten pääuhkaajalle – aijale – paras mahđolinen elinsija.

«Usheet uskothiin ette vuosi 2020 olis se vuosi, ko satsaus kvääniassiisseen nousis lenthoon», met kirjoitimma viimi vuona tähän samhaan aikhaan johtokirjoituksessa. Valitettavasti sen häättyy toistaat tänä vuona. Ja taittaa olla ette se oli liijan optimistinen ko kirjoitimma esivalttoin vailuuvasta satsauksesta tähän laihin:

«Met valittemma uskoot, ette tämä ”lepoväli” pittää sisälä sen ajatuksen ette tottuuskommisuunin konklusuunit aukaisthaan tietä kväänikansan ökonoomisen tilan paljole paranemiselle.»

Nyt pörästä olema valitettavasti joutunheet havaittemhaan ette lantalaisilla ei piian ole tillaa ođottaat siihen ette kommisuuni oon keriny ittensä työstä. Kieli oon heti poissa, kulttuurisatsauski vastalheessa. Vain noppee satsaus revitaliseerinkhiin pari vuotta aikkaa olis mahđolisesti saattanu tehđä ette kieli ja kulttuuri oltais pärjänheet, mutta staatti sanoi ei – ja sannoo aina.

Vuosi 2020 ja luultavasti iso osa vuođesta 2021 mennee histoorihaan aikana ko ”kaikki” saathiin staatilta raha-appuu – mutta ei kuiten kväänikansa. Sillä met olema nyt mistantanheet toivon. Pyyđämä antheeksi ette nyt kuitenki vähäksi aikkaa annama pessimismile vallan, mutta tämä esivalttoin piina alkkaa painaat meiđän yli.
«Se näyttää siltä ette Isotinka passiivisen aggressiivisesti anttaa lantalaisen/ruijansuomalaisen kulttuurin mennä tyyhään», siteerasima met Kveenimaanyhistystä viimi vuona ko tila silloin oli justhiin sama: Statinbudsetista löyttyy lantalaisile tyhä vaihetusrahhaa.

Olima met kuitenki vähäsen positiivisetki tähän samhaan aikhaan viimi vuona. Met kirjoitimma ette vielä saama nähđä oonko klasi puolityyhä vain puolitäysi. Met näjet unistimma isosta satsauksesta vuođen 2021 budsetissa.

No, nyt olema nähnheet. Ei tullu mithään issoo satsausta tänäkhään vuona. Pyyđämä taas antheeksi, mutta näyttää ette klasi oon puolityyhä.

Toivotamma kuitenki kaikile meiđän lukkiijoile hyvvää syystalvee.

Oversatt til kvensk av Eira Söderholm

Illustrasjon: Wilfred Hildonen