Ny kvenserie: – Utrolig at kampen ennå må kjempes

Samtidig som Frank Halvorsen har arbeidet med serien, har han selv vært på jakt etter sitt kvenske opphav. – Det er en del oppdagelser jeg har gjort. (Foto: Kristine Jonas)

 

Radioserien som enkelt skulle vise fram kvensk liv, historie og kultur, endte med et dypt innblikk i kampen gjennom fornorskning og undertrykkelse. En kamp som er like i live i dag som for 50 år siden.

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

– Er du kven, Frank?

– Nei, det har jeg ikke peiling på.

– Vil du finne ut?

Slik startet det hele. Programleder og produsent Frank Halvorsen sier sjeldent nei takk til nye utfordringer, men denne gangen hadde han fått spørsmål om et prosjekt om noe nesten helt ukjent.

– Jeg har selvfølgelig alltid visst om det kvenske, men jeg kunne ikke særlig mye mer enn det, og visste heller ikke noe om min egen fortid. Var jeg kven? Det hadde jeg aldri tenkt på, men det satte i gang en tankeprosess hos meg.

Når tankene begynte, kom også minnene. Minner om turer til Nordreisa for å besøke oldemor på slutten av 60-tallet. Et område som er kjent for å ha mye kvensk bebyggelse. Kanskje det kvenske ikke var så fjernt for Frank likevel?

Sammen med kollega Karianne Engelien Anti begynte arbeidet med å skape en serie om det kvenske. Frank skulle oppsøke både gamle og unge, kjente og ukjente for å høre deres personlige historier og skildringer om det å være kven. Samtidig skulle han undersøke om det faktisk var noe kvensk i hans egen slekt. Det han ikke så for seg var hvor omfattende det hele kom til å bli.

– Det er kanskje første gang i historien at de har fått lov å snakke fritt, erkjenner Halvorsen.

«Kvener, det glemte folk»

Etter at serien er spilt inn og ferdigstilt er det mange tanker i hodet på Halvorsen. Serien skulle være kort og enkel, men hver gang han fikk inn videre tips hadde han et ønske om å følge det opp. Mellom 30 og 40 personer er intervjuet for å sette sammen hele denne historien. Historien om et folk som i hundre år har vært gjemt bort og glemt.

– Noe av det som kanskje er mest overaskende er kampen kvenene enda i dag må igjennom for å bli akseptert og godtatt. Den kampen samene hadde på 70-tallet. Hvor de nå har eget sameting og politikere, har ikke kvenene noe av det.

Denne frustrasjonen forklarer Halvorsen var noe av det han møtte på sin reise gjennom Finnmark. Mange var sint og frustrert over manglende vilje i staten, og ikke minst statskirken som i mange år har gitt kvenene en kald skulder. Samtidig møter Halvorsen forkjemperen for kvensk språk og kultur Terje Aronsen i Børselv. Her er ikke frustrasjonen den samme, for slik har livet alltid vært for kvenene opp i 70-årene.

– De har jobbet så imot strømmen i alle år at de var vant med. De fortalte bare om hvordan det var å begynne på barneskolen i når de var unger. Ikke kunne de et ord norsk, og all undervisning foregikk på norsk. I hjerterota av det kvenske miljøet satt de omtrent som stuter i klasserommet når de var unger. De kunne ingenting og lærte ingenting, forteller Halvorsen.

– De var oversett. Et stille og glemt folk. De har måttet kjempe for absolutt alt. Det gjorde litt inntrykk.

Terje Aronsen har gjennom livet gjort mye for å fremme det kvenske, og ble i 2015 utnevnt til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for arbeidet sitt.

Utforsker mange temaer

Radioserien består likevel ikke bare av dystre historier fra en svunnen tid. Halvorsen forteller at for han var det viktig å vise fram det brede spekteret av hva kvensk kultur er. Temaene er alt fra politikk og økonomi, til kultur, kirkeliv, mediedekning og ikke minst språk.

– Jeg får ikke til å gjøre noe halvveis. Føler det at når man prater med folk så skal man ta det på alvor, og nå kan jeg si meg fornøyd med det ferdige produktet.

Samtidig har Halvorsen prøvd å ta et oppgjør med staten om behandlingen av kvenene. Ikke minst når det kommer til manglende økonomisk støtte.

– Det jeg er overasket over er at det er så vanvittig store forskjeller i dag. Jeg trodde kvenene sto bedre stilt enn de gjør. Det var litt ekkelt. Det burde de vært spart for.

Kvenungdommen – et håp videre

Halvorsen forsikrer om at han ikke har utelukket de unge i produseringen av serien. Både barn helt ned i barnehagealder har fått fortelle om sitt kvenske opphav og kultur. Også ungdommen fått vise Halvorsen hva de er gode for i kampen for kvenene.

– Kvenungdommen som sitter i Tromsø er kjempeoffensiv. De er overbevist om at de kan gjøre en kjempejobb for kvenene på en annen måte enn «gamlingene». De har sosiale medier. De kan fronte sine saker der, og kan få yngre seere og lyttere. Jeg tror at ungdommen i dag har fortrinnet, forteller han.

Blant annet har Halvorsen utforsket nærmere hva det betyr at kvener har sin egen byggeskikk. En del av den kvenske kulturen han ikke var klar over eksisterte engang.

– Utfra hva de jeg har snakket med sier, så var kvenene veldig nøye når de bygde hus. De har flinke. Mye av de gamle husene som enda står i dag er bygget etter kvensk byggeskikk. Alf Hansen fra Rafsbotn har fortalt mye om dette. Jeg visste ikke at det fantes noen som kunne så mye om sånt, ler Halvorsen.

Men er Frank kven?

Halvorsen vil ikke avsløre for Ruijan Kaikus journalist hva svaret ble om han har kvensk opphav eller ikke, og håper folk vil være med å høre historien fra han selv og alle de som har kjempet så hardt for sin kvenske identitet.

– Jeg startet med et ikke eksisterende forhold til kvenene. Jeg kan enda ikke mye, men veldig mye mer. Det håper jeg er en følelse lytterne også kan sitte igjen med.

Serien har premiere på Ruijan Radio tirsdag 2. mars, og vil sendes en gang i uken i ti uker. For ordens skyld er serien produsert av Mediehuset Altaposten på vegne av Ruijan Kaiku.