– Begrepsdebatten har heldigvis roet seg veldig her i øst

Einar Niemi. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Einar Niemi tror at begrepsdebatten har ført til at det har tatt tid å få på plass kvenske institusjoner i Øst-Finnmark.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Einar Niemi sier han opplever at «krigen» om bruken av begrepet kvener eller norskfinner har roet seg veldig de siste årene i Varanger.

– Det har jo vært en del stridigheter her i Øst-Finnmark om hva som skal være den rette betegnelsen av kvener eller norskfinner, og jeg kan jo forstå noen av de gamle som har averasjon mot kvenbegrepet, selv om jeg som historiker har mange kilder som i sin tid aksepterte kvenbegrepet og faktisk brukte det, sier professor Einar Niemi.

Hetsebegrep

Spesielt noen steder og tiår har vært sterkt preget av at kvenbegrepet ble brukt nedsettende, og det å bli kalt kven var som et skjellsord å regne.

– Jeg skjønner ambivalensen i begrepsbruken, fordi som en del andre mioriteter, har kvenene blitt utsatt for en viss hets gjennom betegnelser. Slik de gamle betegnelsene lapp og finn om samer var en form for nedsettende, og noen ganger ble det brukt veldig nedvurderende og diskriminerende, sier Niemi.

Forsinket prosesser

Spesielt i Øst-Finnnmark har begrepsdebatten om kvener og norskfinner vært heftig, og professoren tror at det sannsynligvis har forsinket en del prosesser, blant annet utløsning av midler til kvenmuseet.

– Men jeg opplever nå at den debatten har roet seg veldig. Myndighetene har også anerkjent begge begrepene. Selv om jeg syns det rent faglig er noe problematisk, i og med at begrepet norskfinner ikke kun omfatter de som defineres som kvener, men også finske statsborgere som nylig har flyttet til Norge. Derfor syns jeg det begrepet er litt problematisk rent formelt. Men i praksis er det ikke et kjempestort problem, sier Niemi.

– Det aller viktigste er at de unge her i området syns at det er kult å være kven. Og det er jo omtrent det sterkeste en ungdom kan si i dag av positive ting. Og som man kan se på Kvenfestivalen her i Vadsø, så er de unge veldig med, påpeker han.

Barnets navn er uviktig

Også Trygg Jakola opplever en positiv utvikling i forhold til bruk av kven-begrepet i Varanger.

– Det har jo vært et ganske konfliktfylt tema her, men jeg har vært opptatt av at det ikke er så viktig «hva barnet heter.» Det viktigste er at språket lever videre og at kulturen blir synliggjort, enten man kaller det finsk eller kvensk. Og nå ser det ut til at flere og flere er blitt enige i denne saken, og at holdningene i befolkningen her er i en positiv utvikling.

– Det er i hvert fall de tilbakemeldingene jeg har fått, sier Jakola.