Håkon Andreas Møller (Mdg). (Foto: Nordland fylkeskommune)

 

Håkon Andreas Møller fra Miljøpartiet de grønne har sendt interpellasjon til dagens møte i fylkestinget i Nordland.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

«Synliggjøring av kvensk språk og kultur i Nordland.»

Det er tittelen på en interpellasjon fra Miljøpartiet De Grønnes Håkon Møller som, så langt Ruijan Kaiku forstår det, skal opp til behandling i fylkestinget i Nordland fylkeskommune i dag.

I interpellasjonen minner fylkestingsrepresentanten om at et enstemmig Nordland fylkesting i april ba om unnskyldning for den aktive rollen deres egne politiske og offentlige institusjoner har spilt i fornorskningspolitikken, og at følgende forslag ble oversendt fylkesrådet etter fylkestingets behandling av kommisjonsrapporten:

«Nordland fylkesting ber fylkesrådet utarbeide tiltakspakke for forsoningsarbeidet. Tiltakspakken utarbeides i tett samarbeid med samiske og kvenske miljøer og organisasjoner. Fylkestinget ber at tiltakspakken legges frem til fylkestinget innen desember 2025.»

Vil løfte

Møller hevder at mye av fokuset i oppfølgingen av kommisjonens arbeid i Nordland har handlet om å løfte samisk språk og kultur.

«Men også kvener har i århundrer vært en del av befolkninga i Nordland. I dag bor det mange mennesker av kvensk avstamning over hele fylket», fastslår han.

Les også: Vil hente tilbake det nordlandske kvenske

Deretter viser han til at Norge, som har anerkjent kvensk som eget språk, har forpliktet seg til å iverksette tiltak for å verne og styrke kvensk språk, og at Språkloven av 2022, ifølge ham, fastslår at offentlige organer skal fremme og verne om kvensk, og at kvensk er likeverdig med norsk som språklig og kulturelt uttrykk.

Videre påpeker han at Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter omtaler retten til å bruke nasjonale minoritetsspråk.

«Undertegnede mener Nordland fylkeskommune har et ansvar for å øke synligheten til kvensk språk og kultur, og minner om at tidligere nevnte oversendelsesforslag inneholder en anmodning om å vurdere et tilbud om kvensk valgfag i videregående skole», skriver Møller.

Han er likevel er klar over at det i dag kun er innbyggere i Troms og Finnmark som har krav om å få opplæring til kvensk eller finsk som andrespråk i grunnskole og videregående.

Flagging 16. mars

Videre tar interpellanten opp muligheten for å flagge med det kvenske flagget på Kvenfolkets dag, slik blant andre Oslo, Bergen og en rekke kommuner i Troms og Finnmark gjør.

Han skriver at han er kjent med at Hadsel kommune i Nordland og Bodø domkirke har gjort det samme.

«Ved siden av økt status for det kvenske språket, vil bruk av kvenflagget kunne være et nyttig bidrag til synliggjøring av den kvenske kulturens plass i Nordland, for eksempel i forbindelse med kvenfolkets dag 16. mars», heter det i interpellasjonen.

Stiller spørsmål

Møller har så to spørsmål til fylkesrådsleder.

Det ene er om fylkesrådsleder kan gjøre rede for status i arbeidet med å arbeide sin varslede visjon, og påfølgende tiltakspakke for forsoningsarbeidet i Nordland.

Det andre er, helt konkret, hvorvidt fylkesrådsleder er positiv til å imøtekomme ønsket i oversendelsesforslaget fra april, om å tilby kvensk valgfag i videregående skole.

Avslutningsvis kommer han med et såkalt oversendelsesforslag, som vil si å sende en sak til utredning uten å votere over innholdet. Dette kan brukes når et folkevalgt organ, som fylkestinget, ønsker at en sak skal utredes videre, men ikke har grunnlag for å ta en endelig avgjørelse der og da.

Det lyder slik:

«Fylkestinget ber fylkesrådet vurdere å flagge med kvenflagget ved fylkeskommunale bygninger på kvenfolkets dag 16. mars, slik Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger åpner for.»