I dette bygget på Kariniemi/Indre Karnes i Yykeä/Lyngen har det ikke, etter det Ruijan Kaiku kjenner til, bodd folk siden 1957. (Kuva: Cecilia Sundberg/Tromssan fylkinkomuuni)

 

Sametinget har redegjort for sin konklusjon i et skriv til eierne av de falleferdige kulturminnene i Lyngen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

«Årsaken til at bygningene er å betrakte som automatisk fredete er at de er oppført år 1917 eller før og at det er konkludert med at bygningene er samiske, slik det står i kulturminneloven § 4 annet ledd. I tillegg til at bygningene også kan regnes som kvenske og muligens norske.»

Det skriver Sametinget i et brev til brødrene Per Ludvig Olsen og Gudmund Herman Olsen, som eier to falleferdige bygninger på Kariniemi/Indre Karnes i Lyngen, der de redegjør for sin konklusjon.

Byggene ble automatisk fredet som samiske kulturminner så sent som 12. mars i år, kort tid etter at Troms fylkeskommune i et skriv til Lyngen kommune omtalte byggene som «et viktig kvensk kulturmiljø.»

Les også: «Viktig kvensk kulturmiljø» fredet av Sametinget

Friis og folketellinger

Sametinget skriver at eiendommen «ligger i et område hvor samisk kultur har vært til stede. I Friiskartene, etnografiske kart over Troms og Finnmarks amt fra slutten av 1800-tallet, er området merket av med norsk, kvensk og også noe samisk bosetning.»

Videre framgår det at det er ukjent når bygningene er oppført, men at det gjennom en branntakst fra 1917 er dokumentert at Hansine Olsdatter f. 1873 har bodd i huset.

«Hennes bror, Ole Lars Olsen f. 1847, med familien bodde i huset fra 1890 av. Ole Lars Olsen står oppført som samisk i folketellingene fra 1865 og 1875, som blandet i tellingene fra 1891 og som norsk (blandet) i tellingene fra 1900. Hans kone, Margrethe Sofie Sakariasdatter f. 1855 Sverige, er registrert som svensk og finsk», heter det i skrivet.

Ifølge Sametinget er Hansine Olsdatter registrert som samisk i folketellingene med unntak av 1900 og 1920-tellingene. Og hennes mann, Ole Klemetsen f. 1860, skal være registrert som samisk med unntak av tellingene i 1900, der han er registrert som norsk (blandet).

Etter det Ruijan Kaiku kjenner til var Hansine Olsdatter og Ole Klemetsen besteforeldre til dagens eiere.

«Hansine og Ole overtok huset i 1905. Også foreldrene til søsknene Ole Lars og Hansine, Joe Johnssen f. 1817 og Ellen Marie Larsdatter f. 1829 er i folketellingene registrert som samisk med unntak av tellingene i 1865 der hun er registrert som samisk og kvensk. De bodde i Pollen.»

Kvensk byggherre?

Sametinget medgir at det er usikkert hvem som har bygd husene. Det kan, ifølge dem, ha vært Ole Lars Olsen eller noen før ham. Videre framgår det at våningshuset inneholder skråe vinduskarmer, noe som ifølge Sametinget er en kvensk bygningstrekk.

«Dette kan tyde på kvensk byggherre eller kvensk håndverker. Bygningene regnes dermed også som kvenske og muligens norske», skriver de.

I neste punkt i begrunnelsen heter det at «Eiendommen har vært knyttet til jordbruk og fiske. Lokalmiljøet på Karnes var preget av tre stammers møte.»

Et siste aspekt i begrunnelsen fra Sametinget er at «Eierne hadde ingen tydelig formening om tilhørighet.»

Kriterier til grunn

Ved brevet fra Sametinget fulgte et vedlegg som blant annet sier noe generelt om hva som ligger til grunn for å vurdere om et kulturminne er samisk.

Det viktigste kriteriet i slike vurderinger er, ifølge vedlegget, hvilke sammenheng bygningen står i og om den er knyttet til samisk kultur og historie.

«Byggeskikken eller arkitekturen er ikke avgjørende for om en bygning er å anse som samisk», heter det.

En såkalt kriterieliste som ligger til grunn ser på 1) historisk og kulturell sammenheng, 2) funksjonen til kulturminnet, 3) miljømessig sammenheng, 4) byggeskikk og 5) lokale oppfatninger.

Videre heter det at bygningens betydning i lokalmiljøet, bygningsmiljøet den inngår i, bygningens historie, dens funksjon, lokalisering og hvem som har eid den blir vektlagt. Det er også viktig om bygningen er knyttet til historiske hendelser og hvordan den er lokalisert i bygda eller kulturlandskapet.

Anbefaler strakstiltak

Byggene på Kariniemi/Indre Karnes er, som Ruijan Kaiku har omtalt tidligere, i særdeles dårlig forfatning.

Les også: Frykter ulykke: – Vi står ansvarlig

Sametinget har ikke, etter det vi kan se, pålagt eierne noe spesielt, annet enn at «ingen må – uten at det er gitt tillatelse etter § 8 (i kulturminneloven, jour. anm.) – sette i gang tiltak som blant annet er egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre eller utilbørlig skjemme bygningene.»

På den andre siden viser de til støtteordninger, og kommer med følgende anbefaling:

«Vi anbefaler at det søkes om strakstiltak for huset og buret.»