Jørgen Pedersen, og Nora Marie Ollila Sandmo på skjerm i bakgrunnen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Interessen for kvensk øker blant elever i videregående skole. Nå søker Pohjas-Tromssan jatkokoulu en ny kvensklærer for å møte behovet.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
I dag er Nora Marie Ollila Sandmo den eneste kvensklæreren ved Pohjas-Tromssan jatkokoulu – Nord-Troms VGS. Hun underviser tre grupper i kvensk, fordelt på Kongsbakken i Tromsø, Nordreisa og påbygg.
I år har seks elever kvensk i videregående opplæring. Det er en tredobling fra skoleåret 2024/2025, da tallet var to, ifølge den nye handlingsplanen for kvensk språk.
Må selv lage læremidler
Men undervisningen er bare én del av arbeidet.
– Det finnes ingen læremidler som er utviklet til videregående. Alt må vi selv utvikle, og derfor har det vært nødvendig å sette av ekstra ressurser for å gjøre det, sier Sandmo.
Kvensklærer Nora Marie Ollila Sandmo på skjerm fra Tromssa. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Nå ser skolen at behovet har blitt større.
– Vi har behov som går utover en hundre prosent stilling. Nora har fullt opp med undervisning, men hun må også ha tid til å utvikle faget. Derfor trenger vi noen som kan ta de ytterligere bestillingene og avlaste Nora, sier pedagogisk avdelingsleder ved Nord-Troms VGS Jørgen Pedersen.
Rask utvikling
Samtidig som den ordinære kvenskundervisningen vokser, kan elever dette skoleåret velge kvensk som fremmedspråk på nybegynnernivå.
– Det er et prøveprosjekt i år, og det har fått veldig positiv interesse fra elevene, forteller Sandmo.
I fjor hadde skolen for første gang en elev som fullførte studieforberedende opplæring med eksamen i kvensk.
– Vi ser en kjempeutvikling på de få årene vi har hatt kvensklærer på Nord-Troms videregående. Vi har elever i de fleste retningsvalgene, både studieforberedende, yrkesfag og påbygg, og nå også fremmedspråk, og på alle trinnene, sier Sandmo.
– Jeg så for meg at det er akkurat slik det kom til å bli, men jeg tror nok det er en overraskelse for mange at det er en så positiv utvikling i faget.
Etterlyser en strategi for kvensk
Pedersen mener at det nå er behov for å tenke mer langsiktig rundt kvensk i videregående opplæring.
– Vi må etter hvert ta kontakt med fylkeskommunen for å høre hva de vil videre med kvensk. Vi har en ganske stor strategi rundt samisk, og trenger å utvikle en tilsvarende strategi for kvensk, sier han.
Det er ikke kun i nordfylket man finner kvenskelever. Her ved Kongsbakken VGS i Tromssa er det en elev som får kvenskundervisning. (Kuva: Kjærstin)
Søknadsfristen på den nye stillingen er 8. september, og skolen ønsker oppstart så snart som mulig. Stillingen er fast og 50 prosent.
Arbeidsstedet er ikke nødvendigvis Nordreisa. Skolen åpner for at den nye læreren kan undervise elever digitalt fra et annet sted.
– Vi åpner for fjernundervisning, og da må vi finne ut hvor denne læreren skal være. Arbeidssted kan for eksempel bli her på Storslett, med fjernundervisning til andre. Det blir en del av drøftingen når man tar jobben, sier Pedersen.
Håper på mange søkere
Sandmo er optimistisk med tanke på å finne en ny lærer.
– Vi ser at søkertallene på de kvenske stillingene som har vært ute det siste året har vært veldig høye. Så det er en stor positivitet, og jeg håper vi finner den rette personen til oss også. Jeg har absolutt god tro på det, sier hun.
Pohjas-Tromssan jatkokoulu på Storslett er et mulig arbeidssted for den som ansettes i den nye stillingen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Hun peker også på den nasjonale satsingen på kvensk språk.
– I den nasjonale handlingsplanen for kvensk språk har de valgt å satse ytterligere på rekruttering av elever til videregående. Det sender signaler om at det fortsatt skal økes ytterligere, og vi skal skalere oss etter det. Det er også satt av midler til stipend for elever som velger kvensk i videregående i to år, forklarer hun.
Norsk viktig i kvenskundervisningen
I utlysningen stilles det også krav om gode norskferdigheter. Det er viktig fordi mange av elevene som lærer kvensk har norsk som førstespråk.
– Det handler om at man må nå inn til eleven. Hvis det er en elev som aldri har hatt kvensk, bør man kunne hjelpe den eleven på norsk for å få den til å forstå, sier Pedersen.
Sandmo forklarer at elevenes eksisterende språkkunnskaper brukes aktivt når de skal lære kvensk.
– Inngangen til å lære et andrespråk og et fremmedspråk går gjennom morsmålet. Vi må for eksempel snakke om hvordan lang og kort lyd er på norsk for å snakke om hvordan lang og kort lyd er på kvensk.
For henne handler det om å bygge videre på det elevene allerede kan.
– Vi skal være bevisste på hvordan vi lærer språk, og koble sammen kunnskaper på tvers av språk.
Fra arkivet:
