Fylkestingsrepresentant Siv Elin Hansen fra Nordreisa fikk igjennom sitt forslag om at fokuset på kvensk kunst og kultur må ivaretas i den nye kulturavtalen. (Foto: Privat)

 

– Det er viktig både for samer og kveners identitet at deres ulike kulturuttrykk blir anerkjent og vist fram, mener fylkestingspolitiker Siv Elin Hansen. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Da fylkestinget i Troms og Finnmark behandlet sak om den nord-norske kulturavtalen sist uke, fremmet Siv Elin Hansen (SV) et tilleggspunkt om at fokus på kvensk kunst og kultur må ivaretas.

– Vi håper det nordnorske kultursamarbeidet skal kunne bidra positivt til å løfte satsinger og initiativ som for eksempel Kvääniteatteri har arbeidet med, sier SV-representanten fra Nordreisa.

Kvensk teater

Hansen trekker frem arbeidet med kvensk språk og kultur i Nord-Troms som har gitt vekstgrunnlag for et kvensk teater.

– Kvääniteatteri i Nord-Troms vil løfte demokratiske problemstillinger, minoritetsutfordringer og mangfold, herunder tre stammers møte. De skal formidle til barn, unge og voksne i kvenske kjerneområder og miljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kvääniteatteri jobber mot nasjonal status som minoritetsteater for hele den kvenske befolkningen. Fylkeskommunen har vært en viktig støttespiller i arbeidet så langt, og teateret har som mål av seg å få på plass en fast finansiering innen 2023, påpeker Hansen.

Inger Birkelund (Kuva: Liisa Koivulehto)

Applaus til politikerne

Inger Birkelund i Kvääniteatteri er utrolig glad for at også det kvenske nå blir nevnt spesifikt i den nordnorske kulturavtalen.

– I tillegg håper vi fra Kvääniteatteri sin side at dette fokuset også skal bidra i arbeidet med å få på plass offentlige driftsfinansering av kventeateret vårt. Stor applaus til Siv Elin og øvrige politikere lokalt og regionalt som tar det kvenske med seg inn i alle de sammenhengene der vi naturlig bør være, kommenterer Birkelund.

Ulike kulturuttrykk
Siv Elin Hansen påpeker at ofte nevnes kvensk og samisk i samme åndedrag, og at det kan være lett å tenke at det ene automatisk støtter opp om det andre.

– Begge kulturer er ofte er å finne side om side i mange lokalsamfunn i Troms og Finnmark, og det er viktig at fylkeskommunen fortsatt aktivt bidrar til å synliggjøre at dette er to kulturer som begge fortjener eksplisitt fokus i det videre arbeidet med kulturavtalen. Det er viktig både for samer og kveners identitet at deres ulike kulturuttrykk blir anerkjent og vist fram, og der er mange aktører som arbeider aktivt med dette. Vi ønsker at den Nordnorske kulturavtalen skal være med på å bidra til å løfte dette arbeidet også for den kvenske kulturen, forklarer Hansen.

Viktig å støtte det kvenske

Den nordnorske kulturavtalen består både av en politisk, strategisk del med mandat, visjon og mål for kultursamarbeidet i Nord-Norge, samt en finansieringsdel. I følge Hansen var det flere grunner til at SV ønsket å løfte fram hensynet til kvensk kunst og kultur inn i denne avtalen.

– Utgangspunktet er at det nordnorske kultursamarbeidet har som visjon å bidra til et profesjonelt og mangfoldig kulturliv med høy kvalitet. Kulturlivet skal være en drivkraft for utvikling og vekst i landsdelen og ha et internasjonalt perspektiv. Viktig også for kvensk kultur og kunst, mener Hansen.

I inneværende periode har ingen kvenske kunst- og kulturinstitusjoner vært del av den nordnorske kulturavtalen.

Deler av SVs fylkestingsgruppe (Skjermdump teams)

Stort flertall

Hansens forslag om å ivareta fokus på kvensk kunst og kultur i kulturavtalen ble for øvrig vedtatt mot seks stemmer.

– Der var en som fra talestolen mente at hensynet til den kvenske kulturen var ivaretatt tilstrekkelig gjennom fylkeskommunens arbeid, men vi fastholdt at vi ønsket å ha dette inn i vedtaket slik at det ble tydelig at dette er et viktig satsingsområde for Troms og Finnmark fylkeskommune i delegasjonen til fylkesrådet. Forslaget ble for øvrig tatt godt imot i fylkestinget, og kun FRPs representanter stemte imot, forteller fylkestingsrepresentant Siv Elin Hansen fra Nordreisa.

Nord-norske kulturinstitusjoner

I perioden 2018-2021 har følgende institusjoner vært del av den Den nordnorske kulturavtalen: Arktisk filharmoni, Nordnorsk kunstnersenter, Nordnorsk filmsenter AS, Festspillene i Nord-Norge, Hålogaland amatørteaterselskap, Pikene på Broen, Dansearena Nord, Det samiske Nasjonalteatret Beaivváš, Filmfond Nord AS og Landsdelsmusikerordningen i Nord Norge.

I tillegg har det blitt gitt driftstilskudd til kunstnerorganisasjonene Nordnorsk forfatterlag, Norske Kunsthåndverkere Nord-Norge, Nord-Norske Bildende Kunstnere og Forum for nordnorske Dansekunstnere, samt at Nordnorsk litteraturstrategi har vært en satsing i inneværende periode, ledet av fylkesbibliotekene i samarbeid med Nordnorsk forfatterlag.

Trastad samlinger/Sør-Troms Museum, Filmveksthuset Tvibit, Festspillene i Nord-Norge, Samisk senter for samtidskunst og Dansenett Norge har vært del av en tilleggsavtale med fylket.