I Porsanger har språkreirprosjektet hatt stor suksess, og nå håper NKF at Troms fylkeskommune tar inn språkbad i barnehager som del av den nye kvenske handlingsplanen. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN
.
Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto er svært fornøyd med at Troms fylkeskommune nå er i gang med en egen handlingsplan for styrking av kvensk kultur.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Nå har kvenforbundet laget en oversikt over punkter de mener er nødvendige i handlingsplanen.
– Vi har lagt vekt på at tiltakene særlig skal rette seg mot barn og unge, og at ambisjonen er at alle barn og unge i Troms skal ha kunnskap og bevissthet om at kvensk språk og kultur er en naturlig del av vårt nordnorske mangfold, skriver NKF i brevet til fylkeskommunen.
Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto presiserer at det i tillegg til en helhetlig plan med en ansvarsfordeling, må være en plan for samarbeid og hvordan alle instanser kan jobbe sammen for å styrke kultur og språk.
– For eksempel er en styrking av kvensk i skolen umulig uten en styrking av kvensk i lærerutdanningen, og suksess forutsetter språkarenaer for barna og at de hører kvensk i familien eller i media, mener NKF.
– Vi vil også be dere plassere ansvar for de ulike punktene dere setter opp, for at det skal komme klart fram hvem som bør ha ansvar for de ulike tiltakene.
NKF har kommet med følgende punkter de mener må med i planen:
Der det gjelder områder der fylkeskommunen selv må gjøre nødvendige grep, nevner de at kvensk må synliggjøres i alle fylkeskommunale planer, at det må etableres stipendordninger for elever som tar kvensk i videregående skole og at informasjon til elever og foresatte om rettigheter i forhold til kvenskundervisning i videregående skole. I tillegg mener de at en i fylket må sørge for en styrking av kvensk i videregående skole, tilpasset ungdommene, med aktiv rekruttering av lærekrefter, utvikling av læremidler, med en plan for hvordan hele utdanningsløpet kan dekkes og at en må ha øremerkede midler til kultur og språktiltak for barn og unge. Den kulturelle skolesekken må også tas i bruk for å gis tilbud som synliggjør og formidler kvensk materiell og immateriell kultur, mener NKF.
Når det kommer til områder der fylkeskommunene kan være en pådriver for å få staten og/eller kommunene til å følge opp nevnes det at opplæringsloven må endres slik at kvensk og finsk sidestilles. I tillegg mener en at regionale språksenter må etableres og dekke hele det kvenske området. Det må også gis tilbud om kvensk språkbad i barnehager der dette er ønsket, samt at en må ha et voksenopplæringstilbud i kvensk rettet mot foreldre med barn i skole og/eller barnehage. Ikke minst må det sikres at elever og foresatte får tilstrekkelig informasjon om sine rettigheter. En ønsker også at ordningen med kvenske loser- kveeniloosit videreføres og gis som tilbud til alle skoler på bade barne- og ungdomstrinnet, samt i videregående skole, og at ansvaret her må ligge hos en institusjon, ikke en frivillig organisasjon. I tillegg vil en at det skal utarbeides informasjonsmateriell om kvenene rettet mot ungdom, og at kulturskolen skal tilby kunnskaper og ferdigheter tilknytta kvensk kultur. NKF mener også at ungdomstilbud må etableres i byer og skolesenter, gjerne i form av et kvensk hus f.eks i Tromsø, og at kvensk språk og kultur må synliggjøres i program rettet mot barn og unge i NRK.
– En handlingsplan kan inneholde mye, og listen vår kunne vært mye lengre, avslutter NKF.
