Lisa Wilhelmsen Vidal, her sett i lag med datteren Margrete Vidal. Til høyre Bente Samuelsen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

I Bergen hadde Lisa Wilhelmsen Vidal ei ekstra travel helg.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

Til Kvenfesten i Bergen hadde Lisa Wilhelmsen Vidal med seg flere hatter. Tre, for å være presis. Hun var der som to gode kvener i lag med sin datter Margrete, hun var der på vegne av det politiske partiet Nordkalottfolket, og sist, men ikke minst, hun dekket festivalen som frilanser for Ságat. Ságat er ei norskspråklig samisk avis grunnlagt så langt tilbake som i 1956.

– Flere oppgaver, med andre ord?

– Ja. Tre hatter som jeg prøver å balansere, og det tror jeg har fungert veldig greit. Festen var forresten både innholdsrik og variert. Et tett og godt program, lyder dommen til den erfarne kvenfestival-gjengeren. Vi snakket med henne lørdag kveld, da det hele var meget godt i gang. Da hadde Lisa fått kjent på tempoet.

– I dag oppdaget jeg rett før middag at jeg ikke hadde drukket kaffe siden før frokost. Så det har vært hektisk. Men, sånn er det på festival, i hvert fall hvis man vil ha med seg mest mulig, sier hun.

Diadem idé: Lisa klipte til litt stoff fra vesten til den kvinnelige utgaven av kvendrakten, og lagde denne flotte og praktiske hårpynten. Et flott diadem og en super idé som vi håper inspirerer også andre til kulturmarkør-innsats. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

Wilhelmsen Vidal bekrefter at det høyst trolig blir tur på henne og kanskje også datteren til den neste Kvenfesten. Den skal etter planen gå i Trondheim i 2027. Hun har et par tips til dem:

– De bør nok legge inn noe mer pause, og kanskje tilby kaffe der arrangementene skjer. Men til at dette er den aller første Kvenfesten, så er det superbra pionérarbeid. Jeg tror dessuten at arrangøren her i Bergen har fått inn mange gode tips også med tanke på årene som kommer.

– Dette er noe å bygge videre på?

– Ja. Og det er viktig, både for de kvenene som bor sørpå, og for tilreisende fra hele landet. Fint å ha sånne møteplasser som dette, og ikke bare de festivalene og møtepunktene som man har i nord.

– Ságat ønsket også å dekke festivalen?

– Det stemmer. Jeg sa at jeg skulle hit og spurte dem om jeg skulle skrive noe herfra. Svaret var kjør på.

Til spørsmål om hva hun syns har vært det aller artigste, syns Lisa det er vanskelig å trekke fram noe spesielt, likevel gir hun det et forsøk:

– Konserten i går, den med duoen Paaro. Jeg hadde ingen forventninger, og så var det bare så nydelig. Det artige er at Margrete og jeg nylig var og så Vaimovoima da de var på turné i Finnmark, og så ser vi at en av danserne er her også. Og at hun i tillegg synger, og synger så mye forskjellig. Og at hun samtidig har komponert all musikken til Vaimovoima. Det er så imponerende.

Vi tar med at Lisa her snakker om Hilja Balsnes Løvvik, som for tiden utgjør Paaro i lag med Viljar Raattamaa Dunderovic. Et navn de, etter det vi vet, har hentet navnet fra et dikt av Alf Nilsen-Børsskog.