Kai Petter Johansen idet han holder sin tale i Lagtingssalen på Stortinget den 1. juni i år. (Foto: Pål Vegard Eriksen)

 

NKF-lederen: Rapporten har en ubalanse som listen over tiltak forsøker å rette opp.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det var først og fremst en stor og historisk hendelse, og en stor ære å få representere kvenfolket, sier leder for Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen. Han sier dette i etterkant av avholdt tale på Stortinget og opplevelsen av rapport-stemningen i hovedstaden den 1. juni i år.

Ikke nok hørt

– Jeg vil si at politikerne framsto som lydhøre, og med et ekte ønske om videre dialog. Det er også åpenbart at de ønsker å bruke oss for å få kunnskapen de trenger for å gjøre en god jobb framover, sier han om inntrykkene fra vandrehallen og andre arenaer for uformelle møter.

– Svarer rapporten overordnet sett til forventningen?

– Vi forventet å ikke få den største plassen i rapporten. Det har vi påpekt, og vi har kritisert kommisjonen for måten de har valgt å jobbe på. Rapporten bærer tydelig preg av at det kvenske og det skogfinske ikke har blitt tilstrekkelig hørt. Det henger sammen med kildematerialet kommisjonen har hatt tilgang til. Underveis på Stortinget var kommisjonen også tydelige på at dette forholdet hadde preget rapporten, og skapt en ubalanse.

Er tatt med

– Samtidig ser vi at de har hørt på de innspillene som har kommet fra oss, og har gitt oss en større plass etter hvert. Jeg tror det har vært en læringsprosess også for kommisjonen, de så nok underveis et behov for å få inn flere stemmer fra det kvenske, sier Johansen, som sier han særlig ser dette på tiltakssiden.

Mange av de tiltak forbundet foreslo er tatt med, sier han, og kommisjonen er ifølge Johansen tydelige på at tiltakene må bidra til å skape likeverd. Noe han anser som en erkjennelse av at den balansen som må til for å skape forsoning, ikke er til stede.

– Er du urolig for at rapporten vil gjøre at samene kommer mye bedre ut enn kvenene?

Alt for viktig

– Rapporten er et resultat av fornorskningspolitikken og den politikken som har vært ført spesielt de siste femti årene. Samene har fått en mye større plass i samfunnet, kunnskapen er mye større og man har mye mer dokumentasjonen å støtte seg til. Bevisstheten rundt det samiske gjør også at flere samer har kommet med historier. Mange kvener vet ikke at deres historie kan være relevant. Kanskje vet de ikke at de er kvener, eller tenker at de ikke er gode nok kvener fordi de ikke har språket. Jeg tror det har påvirket rapporten.

– Er du urolig for at rapporten vil havne i en skuff?

– Nei, jeg tror de holder den på bordet. Vi vil ikke la den havne i en skuff, rapporten er alt for viktig til det. Det var en alvorstung rapport, og mitt inntrykk er at mange i Stortinget ble preget av det som ble lest opp. Den presenterer noe vi ikke kan være stolt av i Norge, og noe vi må ta et oppgjør med.

– Rapporten vil påvirke kvensk politikk i veldig mange år, avrunder lederen.