Henrik Madsen og Vebjørn Vinjar Karvonen er blant initiativtakerne for det nye lokallaget. (Foto: Tale Igeland Eilertsen)

 

I Vestland er det nylig startet opp lokallag, og Karvonen og Madsen sier seg glade for å få på plass et rom der kvener kan møte hverandre, også på Vestlandet.

 

Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no

 

For rundt en måned siden ble Norske Kvener Vestland – Västaruijan Kväänit grunnlagt, og vi har i den forbindelse pratet med Vebjørn Vinjar Karvonen og Henrik Madsen. Begge initiativtakerne sitter i interimstyret, og de så et potensiale i Bergen og Vestland som ikke hadde blitt godt nok utnyttet.

– I Norske Kveners Forbund vil vi at det skal være mulig å engasjere seg som kven over hele landet, og her i Bergen og i Vestland er det nok et uforløst potensialet, sier Karvonen om hvorfor de ønsket å stifte et lokallag.

– Vi vet jo at Bergen har et kvensk navn, Peruna, og da er det absolutt på sin plass at kvener i Peruna har en plass de kan komme til, og sjekke ut mulighetene for å engasjere seg i kvensk kultur- og identitetsbygging, fortsetter han.

– Hele Vestlandet er velkomne, enten man har lyst å være lite eller mye aktiv, legger Madsen til.

Gikk over all forventning

Begge to har vært aktiv i det kvenske i flere år, og Madsen kan fortelle at det første stiftelsesmøtet gikk over all forventing. Det var seks eller syv stykker som deltok, både fysisk og digitalt.

Les også: – Skal kunne engasjere seg uten å måtte flytte fra byen

– Jeg var litt redd for at det bare skulle være oss tre, fire som hadde innkalt til møte som møtte, men det var jo folk som hadde reist et godt stykke for å bli med, sier Madsen.

Videre kan de fortelle at det er fire stykker som nå sitter i interimstyret, og at majoriteten er bosatt i Bergens-området, men at det også er en som holder til litt utenfor.

– Jeg har jo fått skryt for at vi er et såpass ungt styre, og det er jo sant, men vi har et ganske greit aldersspenn med to stykker som er i 20-årene, en i 40-årene og en som er litt eldre enn det, sier Madsen.

Det kvenske flagget blafret utenfor Rådhuset i Bergen på Kvenfolketsdag for første gang i 2022. (Foto: Henrik Madsen)

Skal få på plass et styre

Når det kommer til hva som skjer videre for lokallaget, så er første prioriteten å få på plass det organisatoriske.

– Vi tenker i hvert fall at vi må få på plass et styre, sier Karvonen

– Vi vet at Henrik har opprettet en gruppe på Facebook der vi igjen kan se et uforløst potensiale med folk som har lyst å engasjere seg. Så lenge vi har en plattform der styret kan kalle inn til møter og lage forum på, så kan ballen begynne å trille, fortsetter Karvonen og legger til at før sommeren skal det kalles inn til et første styremøte.

Gruppen nærmer seg 60 medlemmer, og timingen for økt interesse skjer perfekt i og med at det arrangeres flere kvenske hendelser i byen, kommenterer Madsen.

– Det skjer jo ganske mye her i Bergen som ikke vi arrangerer, blant annet forestillinger med Kvääniteatteri og opplesning av Sannhets- og forsoningskommisjons rapporten på biblioteket.

Interessant å høre

– Det er jo ikke en dårlig idé, å få tak i noen som kan snakke om det og som har lest gjennom den hadde vært veldig interessant, man kunne hatt en forenklet presentasjon for medlemmer og andre interesserte, sier Madsen om å arrangere noe i forbindelse med sannhetsrapporten.

Karvonen legger til at det absolutt er interessant å høre hva kvener selv synes om rapporten, så det er viktig å få presentert den.

– Vi spiller jo på de demokratiske spillereglene, og det er tufta på at alle gjennom et styre har muligheten for å bli hørt, og at man gjennom et styre kan uttale seg på hva en mener om saken, sier Karvonen.

Västaruijan Kväänit

Til slutt forteller de oss litt om betydningen bak navnet på lokallaget, og forteller at de hadde tre alternativer men at det var dette som vant fram.

–Vi har jo ikke ordrett hva det betyr, men det heter jo Västaruijan Kväänit, og Ruija er et begrep i kvensk som betyr land mot havet, og når man flyttet da fra for eksempel Tornedalen der det bare er innland, så reiste man mot Ruija, sier Karvonen

– Så Västaruijan blir jo Vestlandet mot havet og med Kväänit som kommer etterpå så blir det noe sånt som det Kvenske landet i havet most Vest, avslutter Karvonen.