Hvorfor får ikke kvenske språksentre fast statlig finansiering, men må leve i usikkerhet fra år til år? Det er blant de mange kritiske spørsmål som reiser seg i lys av NKF’s skyggerapport til Europarådet. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

 

Skyggerapport med sterk kritikk av norsk minoritetspolitikk.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Av ting det beklageligvis er verdt å dra med seg fra 2020 inn i 2021, må vi igjen henvise til NKF’s skyggerapport datert november i fjor. Den omhandler punktene i Norges femte periodiske rapport til Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, og tegner et dystert bilde av landets politikk overfor egne minoriteter, samefolket holdt utenfor.

I sin kommentar til myndighetenes avsnitt om Stortingsmelding om nasjonale minoriteter, skriver forbundets folk blant annet at våre myndigheter vanskelig kan utforme en stortingsmelding som påvirker minoritetspolitikken i riktig retning. Dette fordi minoritetsmiljøene ifølge forbundet ikke blir invitert til å delta. Myndighetene må derfor, skriver de, se til at det gis mulighet til å påvirke prosesser som berører minoritetene. Her viser NKF/RK til en rapport fra Telmarksforskning, og skriver:

Les også: Skyggerapport påpeker NRK-ansvar

«Vi merker oss at myndighetene i sin rapport til Europarådet omtaler Telemarksforsknings eksterne gjennomgang av virkemidlene for minoritetspolitikk i Norge. Vi er fornøyd med at myndighetene har valgt å innhente ekstern bistand i arbeidet og vår oppfatning av rapporten er at den utgjør et godt grunnlagsdokument for å finne gode løsninger for minoritetspolitikk i fremtiden. I det vesentligste gir rapporten et riktig bilde av myndighetenes manglende forståelse for og kunnskap om minoritetene i Norge. Den gir også et godt bilde av hvordan staten ikke evner å gjøre minoritetspolitikk til en naturlig del av norsk politikk og forvaltning. Vi kjenner oss igjen i det som beskrives i rapporten og mener staten ikke lykkes med å gi oss nødvendig medvirkning i prosesser som berører kvener. Myndighetene har ikke evnet å møte oss på våre premisser. Minoritetspolitikk i Norge er derfor i all hovedsak utformet på majoritetenes premisser.»

Forbundet bemerker også at de har fått anledning til å komme med innspill til stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter, men kun til delen som omtaler dem som organisasjon og kvenene som folk. De melder å ha fått tilbakemelding fra flere kvenske institusjoner om at de ikke har vært klar over arbeidet som foregår, og at de dermed ikke har hatt samme mulighet. Og videre:

«Også deler av det skogfinske miljøet har manglet anledning til dialog med myndighetene om stortingsmeldingen. Dette fordi de mangler den «rette» organiseringen og ikke kvalifiserer til å delta på Kontaktforummøtene.»

Norske kveners forbund konkluderer med at de nå forventer at anbefalingene i rapporten blir en viktig del av stortingsmeldingen og fremtidig norsk minoritetspolitikk.

Rapporten er tilgjengelig for alle, og finnes blant annet på forbundets egne hjemmesider:

Skyggerapport til Europarådet