Tale Igeland Eilertsen (23) sier hun stortrives i storbyen på Vestlandet. Nå skal studenten også jobbe som medarbeider for Ruijan Kaiku. (Foto: Arne Hauge)

 

Nå ble det straks verre å være inkognito kven der i området.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Tale Igeland Eilertsen har for tiden ett mål for øyet. Altså ved siden av studiene, nemlig å finne fram til deg som er kven og som bor i Vestlandets hovedstad. Eller i områdene rundt, viktig å minne om.

Som man forstår, her er det fullt mulig for den jevne vestlending å være proaktiv og selv ta kontakt med vår nye medarbeider. For øvrig den fjerde journalistpraktikanten i rekken hos Ruijan Kaiku, der målet er å lære håndverket pluss lære om det kvenske. Språket, kulturen og folket.

Fødebyen

– Jeg har skjønt fra min mor at vi har mye kvensk bak oss. Hun har tatt veldig tak i det, og ut i fra henne har også jeg blitt nysgjerrig. Og interessert. Gleder meg til å lære mer, sier Igeland Eilertsen, selv født i byen hun skal jobbe fra. Rettere sagt jobber fra, hun begynte hos oss da mars satte inn.

Bergen og omegn. Tale bodde i den byen til hun var syv år, da la familien ut på nordtrekk. Til studentbyen Alta. Etter en oppvekst nordpå kun avbrutt av et lite år i Oslo – hun sier hovedstaden ikke var greia for henne – vendte hun tilbake til sin fødeby. Nå studerer hun sammenliknende politikk, neppe et fag for alle, til gjengjeld midt i blinken for henne.

– Men Bergen tror du, er det noe kvensk der?

– Ja, det får vi håpe. Jeg skal prøve å finne ut av det. Nå vet jeg at Bergen kommune nylig har sagt at de skal styrke det kvenske, så jeg tenkte å starte der. Finne ut hvordan de har tenkt å gjøre det, sier studenten og journalisten.

Under flagget

Som før omtalt har Bergen en idé om å markere med kvenflagget den 16. mars, Igeland Eilertsen bekrefter at Ruijan Kaiku vil være tett på den hyggelige saken.

– Ja, for noen søkte jo om å heise flagget, så da må de jo finnes, de som tok kontakt med kommunen?

– Det tenker jeg og. Den 16. mars står jeg under flagget og leter. Det blir spennende. Jeg må sikkert lete litt mer enn om jeg hadde jobbet fra Alta, for å finne folk å prate med. Det er nok en jobb å gjøre, sier hun.

– Hva ser du ellers for deg av viktige saker for kvenene der i området?

– Vanskelig å si. Først må vi finne dem fram, kvenene i Bergen. Det blir kanskje det viktigste. Jeg begynner der, bekrefter studenten.

Bli god

– Kan du noe fra før om det kvenske?

– Jeg syns jeg kan flaut lite. Jeg bor som sagt i Bergen og alle vennene mine er søringer. De har ikke hørt om det kvenske før. Der har jeg også en jobb å gjøre, bekrefter hun.

– Ser du for deg å ha journalistikk som yrke i framtiden?

– Det gjør jeg. Jeg syns yrket er spennende og har alltid vært glad i å skrive. Å gi folk informasjon syns jeg er veldig viktig.

– Nå er jeg i Ruijan Kaiku for å lære og for å bli god, avrunder praktikanten.