Prosjektarbeider hos Halti kvenkultursenter, Gro Vollstad Pedersen (hvit lue), har dratt i trådene inn mot åpningsarrangementet til årets kvenske kulturdager i Nord-Troms. Her under en bålsamtale om kvener og identitet på Kierua/Skjervøy. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Regnet til tross, om lag 50 personer fant veien til utendørsarrangementet ved Eidevannet. Fra arrangørhold tror man det er et tegn i tiden.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det er fantastisk, for det har regnet hardt, og derfor var vi litt skeptiske.
Det sier prosjektarbeider hos Halti kvenkultursenter, Gro Vollstad Pedersen, om oppmøtet på mandagens åpningsarrangement av årets Paaskiviikko.
Om lag 50 personer hadde funnet veien til utendørsarrangementet ved idylliske Eidevannet, over bebyggelsen på Kierua/Skjervøy, til tross for at det både var smått hustrig og regn.
– Vi har dyktige musikere med oss, og det er vi veldig glade for, sier hun.
Tornedalske toner
Med Kågen og fjellene på Aartnasaari/Arnøy som kulisser, var det sanger og låtskriver Klara Pasma fra Tornedalen som åpnet det musikalske ballet, med låter som «Pikku piika» og «Kiini (mummun leipä soundtrack)», og flere til.
Publikum fikk servert bålkaffe og kangoskaker mens tonene strømmet ut i regnet.
I tillegg var det konsert med tidligere Jord-sanger Gun Olofsson i tospann med Egon Fredriksson, også de fra Tornedalen. I likhet med Pasma har duoen også fått mange oppdrag i regionen under de kvenske kulturdagene.
Gun Olofsson og Egon Fredriksson. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Tiden er inne
Pedersen sier at hun, som opprinnelig skjervøyværing selv, gleder seg ekstra over å se at folk er så åpen for både det kvenske og det samiske.
– Det har vært litt vanskelig her ute, medgir hun.
Les også: Denne øykommunen øyner kvensk og samisk navn
Hun mener at akkurat det handler om at Skjervøy har vært veldig fornorsket.
– Et gammelt kirkested, med lensmann og prest, der det nok gjennom tiden har vært tøft å være kven eller same. Men nå har det gått lang tid, og folk har begynt å bli litt nysgjerrig på hva som ligger i arven og skattekista vår.
Skjervøy-ordfører Ørjan Albrigtsen ønsket velkommen, mens det høljet ned. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Fra arrangørsiden har de, blant annet gjennom en bålsamtale om kvener og identitet på Skjervøy som også hørte til arrangementet, ønsket å løfte blikket litt vekk fra lidelseshistorien.
– Vi har både materiell og immateriell arv som bør være interessant for oss, sier prosjektarbeideren.
Hun forteller at Skjervøy har vært et industrisamfunn, som skulle bygges opp etter krigen, med lite fokus på fortiden.
– Men nå er kanskje tiden inne for det, og oppmøtet her viser at Skjervøy også er inne i «den kvenske våren.»
Forlokkende bålprat
På spørsmål om hun tror den nevnte bålsamtalen, der man har invitert inn flere kjente navn i Skjervøy-samfunnet, har bidratt til å trekke såpass mange ut i regnet, svarer hun slik:
– Ja, det tror jeg. Det er markante personer på Skjervøy, som har satt sine spor. Deriblant min gamle ungdomsskolelærer, Nils Alm, som gjerne brukte klassens time på å lese Idar Kristiansen til oss.
Hun sier at hun selv ikke hadde hørt mye om det kvenske da hun ble klar over at kvensk også var en del av Nord-Troms.
– Men jeg kjente det med en gang igjen, takket være Nils. Dette hadde han lært oss, gjennom Idar Kristiansen.
Tre av bålpratdeltakerne. Fra venstre ser vi Svenn Torneus, Johan Pedersen og Nils Alm. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I tillegg til Alm bestod det inviterte «panelet» av ordfører Ørjan Albrigtsen, oppvekst- og kultursjef Svenn Torneus, Ingrid Lønhaug som er styreleder i Nord-Troms museum og Johan Pedersen.
Publikum for øvrig kunne også ta del i den nokså uformelle samtalen, som ble moderert av Kjetil Martesønn Skog, skjervøymann og redaktør i lokalavisa Framtid i Nord.
På sin plass
Pedersen mener det bare skulle mangle at ikke også skjervøyværingene tar fram den kvenske arven, og viser blant annet til Niels Qwen som var den første registrerte kvenen i området.
Han betalte skatt fra et sted i det daværende Skjervøy sokn allerede i 1522, altså for over 500 år siden.
Mens bålsamtalen pågikk hadde arrangørene sørget for at også de yngste ble aktivisert. Hva passer vel bedre, i et kystsamfunn, enn å lage båter? (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Og så har vi Leonhard Seppälä, som er en verdensberømt kven. Som for øvrig min familie har vært veldig opptatt av.
Hennes oldefar, forteller hun, skal ha jobbet som smed med folk i Seppälä-familien.
Les også: Aner mulig taktskifte i Skjervøy
– Leonhard var skjervøygutt, og reiste ut herfra. Med sitt navn og sitt opphav, så synes jeg han hadde fortjent enda bedre plass i Skjervøy sin lokalhistorie.
Avlyste tjyvstarten
Vi tar med at årets Paaskiviikko egentlig skulle tjyvstarte allerede søndag 1. juni med busstur fra Vuosvankka/Furuflaten, via Yykeänperä/Skibotn, til Kilpisjärvi.
Ifølge arrangørene ble det imidlertid for få påmeldte, og dermed ingenting av i denne omgang.
«Vi forsøker igjen til høsten», meldes det.
Les også:
