Pia Lane dekoreres i kveld

Pia Lane, her fra 1. juni i fjor, like etter at rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen var overlevert til Stortinget. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Belønningen består av 300 000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen for fremragende forsking, og deles ut på Grand Hotel i dag.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg er fortsatt i sjokk og helt overveldet. Det er spesielt å få en så stor og viktig utmerkelse, og en anerkjennelse av den forskningen jeg har gjort.

Det sier professor ved Senter for flerspråklighet/MultiLing ved Universitetet i Oslo (UiO), Pia Lane, til Ruijan Kaiku. Den 4. mars i år ble hun tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap.

– Samtidig er det viktig å huske at man ikke gjør mitt arbeid alene. Jeg har jobbet tett med kolleger i Norge og i utlandet. Det ville ikke blitt noe forskning uten det, sier Lane.

Hun får belønningen for fremragende forsking innen flerspråklighet og sosiolingvistikk, ifølge Det Norske Videnskaps-Akademi.

Belønningen består av hele 300 000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen for fremragende forskning.

Ungdommen gir håp

Lane har, ifølge informasjon hos UiO, forsket på flerspråklighet fra en rekke teoretiske perspektiver, først og fremst med utgangspunkt i data fra kvenske og samiske områder i Nord-Norge. I nyere tid hovedsakelig på språkrevitalisering, språkpolitikk og standardisering av minoritetsspråk.

Hun vil fortsette forskningen på det kvenske, røper hun til Ruijan Kaiku.

– Det er ungdommen som gir meg håp. Jeg skal blant annet være med på en workshop i juni der jeg skal snakke om Kvääniteatteri og kunst og kultur innen revitalisering, sier Lane.

For ti år siden visste hun om nær sagt alt som rørte seg i det kvenske miljøet. I dag har hun ikke sjans, forteller hun.

– Det skjer så mye, og så mye spennende.

– Det finnes håp, mener du?

– Det er fortsatt håp. Kultur er ikke noe statisk, det endrer seg hele tiden. Det interessante er at de unge ikke bare søker det gamle, men lager nye ting med røtter i det, men som hører hjemme i dagens samfunn, sier Lane.

Framhevet kommisjonsarbeidet

I komiteens innstilling heter det blant annet at forskningen hennes har «stor praktisk og politisk betydning. Her kan hennes innsats som sentralt medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen (2018–2023), som leverte rapporten sin til Stortinget 1. juni 2023, fremheves.»

– Det er vel litt i Nansens ånd, dette med humanitær engasjement. Jeg kunne heller ikke gjort arbeidet i kommisjonen hvis jeg ikke var forsker, påpeker Lane.

Sannhets- og forsoningskommisjonen markerte Kvenfolkets dag i 2022. Her ser vi professor Pia Lane holde kvääniflaku/kvenflagget, stående mellom kommisjonsleder Dagfinn Høybråten og biskop emeritus Per Oskar Kjølaas. (Kuva: Sannhets- og forsoningskommisjonen)

Hun erkjenner at kommisjonsarbeidet var både hardt og tidskrevende.

– Det var veldig mange og utfordrende problemstillinger. Samtidig var det både et viktig og givende arbeid, sier hun.

Formell tildeling

Belønningen hun er tildelt, skal formelt deles ut på Det Norske Videnskaps-Akademis årsmøte på Grand Hotel i dag, fredag 3. mai.

– Dette, etterfulgt av en fin middag på Grad, sier Lane.

På spørsmål om hvordan man kler seg for en slik anledning, røper hun at det var kleskode ved invitasjonen.

– Der stod det mørk dress for menn, pen kjole eller buksedress for dame. Jeg har benytta anledningen til å investere i en ny kjole på min favorittbutikk, sier hun.

Vanskelig finansiering

Lane kan fortelle at hun har lagt noen planer om hvordan hun skal forvalte den nokså voksne pengepremien på 300 000 kroner.

Blant annet håper hun å få til et forskningsopphold i utlandet.

– Men med fast undervisningsjobb er det ikke så enkelt å ta to til tre uker borte, sier hun.

Men det hun først og fremst vil bruke penger på, er å få gjort mer arbeid i Pykeijä/Bugøynes, der hun tråkket sine barnesko:

– Jeg startet på et studie i Bugøynes tilbake i 2008, der jeg intervjuet tre generasjoner. Nå er tanken å få en assistent som kan intervjue den yngste genersjonen om igjen, sier hun.

– Kanskje til og med deres barn, hvis det høver seg slik, legger hun til.

Dette er noe hun har tenkt på lenge.

– Men det er få eller ingen steder å søke om midler til mellomstore forskningsprosjekter, forklarer hun.

Droppet kvensk

I prosjektet startet hun å se på hvorfor folk slutta å snakke kvensk til barn av hennes egen generasjon, og hva de ulike generajonene tenker om det når det har gått en viss tid.

UiO-professor Pia Lane er opprinnelig fra Pykeijä/Bugøynes i Sør-Varanger kommune i Finnmark. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Det gjelder min foreldre- og besteforeldregenerasjon. De forstod ikke at språket kom til å forsvinne, og sier «vi gjorde det vi trodde var best for dere.» De tenkte det ga større muligheter i livet, sier Lane om det hun har funnet så langt.

Hun mener det er et indirekte resultat av fornorskningsprosessen, men at det er flere aspekter ved det.

– Kvensk og samisk ble sett på som språk uten verdi. Først av myndighetene, så etter hvert i folks tankesett. De indre følgende av fornorskningen, kombinert med modernisering med norsk som en mer sentral rolle, førte til et massivt språkskifte, avrunder forskeren.