Kai Petter Johansen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Johansen har overtatt styrespakene i Nord-Troms IPR. Nå kan det bli fart i saken om kvensk språkforvaltningsområde.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
— Vi har ikke kommet skikkelig i gang med dette enda.
Det sier nyvalgt leder i Nord-Troms interkommunale politiske råd, Kai Petter Johansen (SV), når Ruijan Kaiku spør om status på saken om Nord-Troms 4 som pilotområde som kvensk språkforvaltningsområde.
Les også: Vil bli kvensk språkforvaltningsområde
Da RK presenterte den saka først, tilbake i juni 2024, var det Nordreisa-ordfører Hilde Anita Nyvoll (Ap) som satt ved roret i det såkalte Nord-Tromsrådet.
– Vi har lyst til å styrke det kvenske språket og være de som går foran, prøve å finne et program for det. Og hvis et slikt forprosjekt overhode skal gjøres, så må det gjøres her, uttalte hun den gangen.
Sitter ett år
Johansen, som er tidligere leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, sitter i rådet kraft av sin rolle som ordfører i Kvænangen kommune. Rådet består av ordførerne i Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord.
Det var lokalavisa Framtid i Nord som først meldte at han nå har tatt over lederklubba.
Til RK forklarer han at ledervervet rullerer mellom de fire ordførerne.
– Rådet følger valgperioden på fire år, og vi er fire ordførere, så vi sitter ett år av gangen, sier han.
Henger litt
Johansen forklarer at rådet er involvert i mange prosjekter og på ulike plan, og nevner blant annet bygdevekstavtale med staten, Tromsvekstavtale med fylket og drivkraft-prosjekt.
– Så har vi blant annet et forprosjekt om Sannhets- og forsoningssenter som er igangsatt, der vi ønsker å se på hva vi kan få ut av de ressursene vi har, samordne de, og lage en modell for en type forsoningssenter.
Les også: Ja til forsoningssenter, men ikke ett senter alene
Videre, sier han, har de fått kartlagt situasjonen for kvensk og samisk i oppvekstsektoren i regionen. Dette gjennom en kvantitativ undersøkelse som sier noe om kommunenes ulike satsing og bevissthet rundt språkopplæring.
– I kjølvannet av disse tingene skal vi jobbe mer samlet i regionen for en helhetlig satsing mot samisk språkforvaltningsområde. Og siden kvensk er likeverdig, så har vi sagt at vi vil vi utforske det også. Men den henger altså litt.
Kan bli prosess
Han sier at han antar den samiske biten er noe enklere å få til.
– Man har jo samiske språkforvaltningsområder fra før, og nå også på ulike nivåer. Men det finnes ikke kvenske språkforvaltningsområder, så det kan nok bli en prosess rundt det.
Han forteller at dette er noe som er blitt drøftet i flere instanser og flere møter, deriblant med Kommunal- og distriktsdepartementet i tilknytning til det pågående arbeidet med kvensk språkplan.
– Det kan hende det må utarbeides en pilot i lag med statlige instanser, og kanskje det må søkes midler for å få det til.
Jobbe hardt
– Så, dere rekker å komme ordentlig i gang i løpet av din lederperiode?
– Det er målet. Vi må jobbe hardt i år, få kontakter og få instanser i tale for å komme i gang, sier han, før han avslutter:
– Men først må vi legge en strategi i rådet om hvordan vi skal jobbe videre med den saken.
Arkiivista/Fra arkivet:
