Ørjan Albrigtsen, Hilde Anita Nyvoll og Bernt Eirik Lyngstad, samt Kai Petter Johansen (ikke til stede da bildet ble tatt), har i dag gjort et historisk vedtak om å søke midler som pilotområde for kvensk språkforvaltning.

 

Forvaltningsområde for kvensk språk er inteteksisterende, men et historisk vedtak fattet i Nord-Troms IPR kan endre på den situasjonen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Nord-Troms interkommunale politiske råd har i dag vedtatt å invitere Sametingsrådet til møte for å høre om de nye nivåene for samiske språkforvaltningsområder, hvilke forpliktelser som gjelder for kommunene, og hva man kan tilby fra Sametingets side.

Det sier ordfører i Nordreisa kommune og leder i Nord-Troms IPR, Hilde Anita Nyvoll, til Ruijan Kaiku.

– Videre har vi gjort vedtak om å søke midler til et forprosjekt som pilotområde for kvensk forvaltningsområde, sier Nyvoll.

Dette skal være snakk om et topunktsvedtak i sak 48/24 «Samisk og kvensk i oppvekstsektoren.»

Det er ordførerne i de fire kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord, det såkalte «Nord-Troms 4», som utgjør Nord-Troms interkommunale politiske råd.

Til sammen utgjør disse kommunene et samlet areal på om lag 7 000 km² og en samlet befolkning på cirka 10 600 innbyggere.

Vil gå foran

I likhet med forgjengerne i daværende Nord-Troms regionråd, der også Storfjord og Lyngen var med, som i 2018 gikk ut med at man ville gjøre Nord-Troms til et «kvensk hovedsete», er også dagens interkommunale politiske råd klar på at det kvenske skal med.

– Vi er midt i «tre stammers møte»-området, og når vi først skal se på mulighetene som samisk språkforvaltningsområde, er ønsket at vi gjør det parallelt for kvensk, sier Nyvoll, og legger til:

– Vi har lyst til å styrke det kvenske språket og være de som går foran, prøve å finne et program for det, og hvis et slikt forprosjekt overhode skal gjøres, så må det gjøres her.

Hun forteller at Kåfjord kommune allerede er med i det samiske språkforvaltningsområdet.

– Vi tenker at her kan også de andre nabokommunene se på mulighetene, og det må selvfølgelig opp i de respektive kommunestyrene før vi er ordentlig i gang, sier Nyvoll.

Først i Norge

Kåfjord-ordfører og rådsmedlem Bernt Eirik Lyngstad synes dagens vedtak er spennende.

– Kåfjord har vært i det samiske språkforvaltningsområdet siden 1993, så vi har litt erfaring med det, og i dag har vi vedtatt å pilotere mulighetene innenfor kvensk språkforvaltningsområde. Det synes jeg er veldig spennende, og vi blir i så fall de første i Norge som gjør det, sier han.

Han sier at formen det skal gjøres i foreløpig er uklart og at det er mye som skal gås opp på den biten.

– Det er ikke bare samisk som har en utfordring med å ivareta språket i regionen, det står enda verre til med det kvenske. Så håndteringen videre, med de krav som eventuelt måtte følge med, er litt diffust enda, sier Lyngstad.

Han er likevel klar på at vedtaket kan ha en kraft i seg selv.

– Det er et spennende vedtak vi har gjort, og at vi får jobbe litt videre med det er også en del av revitaliseringen av kvensk språk og kultur. Det kan være med på å dytte det fram. Og så får vi ta tiden til hjelp, men jeg ser fram til dette arbeidet, sier kåfjordingen.

Ulike nivåer

På spørsmål om hvorvidt ordfører-trioen tror kommunene kan ende opp med ulike forvaltningsnivåer, dersom ikke alle vurderes å passe på samme nivå, tar Skjervøy-ordfører Ørjan Albrigtsen ordet.

– Skjervøy er kanskje den kommunen som henger litt etter både i forhold til kvensk og samisk. Men det som er tanken her er å styrke samarbeidet. Vi ønsker at de kommunene som er veldig god, som for eksempel Kåfjor som er med i forvaltningsområdet, skal være med å løfte og hjelpe oss som henger litt etter.


Ordfører Ørjan Albrigtsen talte under 500-årsmarkeringen for kvensk bosetting i Skjervøy som fant sted i 2022. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)

– Målet er at vi skal løfte i fellesskap, og klare å løfte nivået og kompetansen i alle kommunene og at vi drar lasset sammen. Vi har Halti kvenkultursenter i lag, og vi ønsker å se på hvordan vi kan løfte videre i lag, sier han.

– Vi tror det er medisinen for å klare å løfte både det kvenske og det samiske i regionen. Det er litt av målet, det er fire kommuner som skal utvikles, og skal vi være et godt lag så må vi løfte alle opp på et nivå.

– Hva skjer hvis ett av de fire kommunestyrene sier nei til ideen om språkforvaltningsområde?

– Det er man selvsendig til å vurdere, og slik er det, og det er ikke slik at det regionale samarbeidet kan si at du skal være i ett nivå og det forutsetter alle, sier Albrigtsen.

– Nå skal vi løfte sammen og styrke kompetansen innen kvensk og samisk i hele regionen. De som er gode blir bedre, og vi som ligger bakerst skal løfte vårt nivå.

Les også: Markerer 500 år med kvener i Skjervøy

– Det er lettere når vi er flere i lag, man kan bygge på hverandres kompetanse, skyter Nyvoll inn.


Hilde Anita Nyvoll er ordfører i Nordreisa kommune og leder i Nord-Troms interkommunale politiske råd. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Hvis de andre kommunestyrene sier nei, kommer din kommune, Nordreisa, da til å gjøre dette på egenhånd?

– Ja, alle kommunestyrene tar dette spørsmålet opp på selvstendige grunnlag. Det samme gjelder oss i Nordreisa. Sier Nordreisa ja og de andre nei, så vil vi jobbe videre med det, sier Nyvoll.

Jobber for kvensk språksenter

Alle de fire kommunene er fra før medeiere i Halti kvenkultursenter IKS (sammen med Storfjord, Lyngen og Troms fylkeskommune), Kvænangen har i tillegg sitt eget kvenske språksenter, og i Kåfjord jobber man med etablering av det samme.

– Det går vel sin gang, Lyngstad?

– Ja, vi jobber videre med kvensk språksenter og det er en spennende sak som jeg har store forventinger til. Det kan enten bli noe selvstendig eller noe som bakes inn i eksisterende språksenter (Giellasiida, journ. anm.)

– Det er et godt arbeid som er startet og som jeg håper skal la seg gjøre. Det er viktig å ivareta kvensk kultur og identitet, så det er veldig bra vi er i gang, sier Lyngstad.


Bernt Eirik Lyngstad ble i 2023 gjenvalgt som ordfører i Kåfjord kommune. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)

Ser til naboene

Albrigtsen påpeker at de andre kommunene har noen institusjoner som drar lasset lokalt allerede, noe Skjervøy ikke har.

– Jeg tror det er viktig også for Skjervøy å få noe fysisk, der man har et utstillingsvindu eller møteplass. Akkurat hva vet jeg ikke. Men jeg tror noe konkret kan være viktig for å kunne løfte det lokalt, sier han.

– Det kan vi kanskje gjøre innenfor noe som eksisterer, for eksempel biblioteket, det er også snakk om et sjøsamisk senter, så det må vi se på.

– Jeg tror også det er viktig med regionalt samarbeid. Vi ser at det med kompetanse, for eksempel få tak i gode lærere, er vanskelig. Der kan vi samarbeide for å gjøre situasjonen bedre, sier Albrigtsen.

Sverige viser vei

Per i dag finnes det ikke noe som heter kvensk språkforvaltningsområde i Norge.

Ifølge Sametinget er det tretten kommuner som er tilsluttet det samiske språkforvaltningsområdet her til lands, i tillegg til de fire nordligste fylkeskommunene.

I vårt naboland Sverige er det ifølge Isof hele 66 kommuner som er forvaltningsområder for finsk, 9 kommuner for meänkieli og 25 kommuner for samisk.

Kiruna kommune er for eksempel forvaltningsområde for alle tre språkene.

Skal til Arendalsuka

– For tiden jobber Nord-Troms IPR med veldig mange store prosjekter; Bygdevekstavtale, Tromsvekstavtale, Drivkraft for å få ungdom hjem igjen, og i alt vi gjør tenker vi «tre stammers møte.» Det kvenske, det samiske, og det norske selvfølgelig, selv om det siste alltid er med oss, sier rådsleder Nyvoll.


Kvartetten som i dag gjorde det historiske vedtaket om kvensk forvaltningsområde, fra venstre: Hilde Anita Nyvoll, Ørjan Albrigtsen, Bernt Eirik Lyngstad og Kai Petter Johansen. (Kuva: Nord-Troms IPR)

Videre kan hun røpe at rådet skal til Arendalsuka.

– Der skal vi både arrangere egne møter, og vi skal delta i et panel om Sannhets- og forsoningskommisjonen, vi skal snakke om demografi og vi har fått vår egen Nord-Troms-patriot Carina Olset Hovda med oss på dette, forteller hun.

Les også: Hør Carina Olset i «Praatikas»

– Vi skal til Arendal for å sette Nord-Troms på kartet, avrunder Nyvoll.