Professor i pedagogikk og selv kven, Christina Niemi Mølstad, vil ha nasjonale forpliktelser som sikrer kvensk kunnskap i utdanningen av lærere. (Foto: Tom Egil Jensen/Utdanningsnytt)

 

Christina Niemi Mølstad, professor i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet, etterlyser tydelige nasjonale forpliktelser.

 

Unni Huru, frilansjournalist Ruijan Kaiku

 

– Undervisningen må være basert på kunnskap fra kvenene selv, presiserer Christina Niemi Mølstad, professor som i en årrekke har arbeidet med urfolk og nasjonale minoriteter.

– Men det kan ikke være slik at enkeltkvener skal bære byrden. Dette må inn i systemet, sier hun.

Etterlyser oppfølging

Niemi Mølstad mener at Stortinget må følge opp egne vedtak med konkrete krav.

– Jeg tenker at vi må snakke om en nasjonal forståelse først.

I dag kan den enkelte lærer velge å inkludere kunnskap om kvener og kvensk kultur, men dette er ifølge Niemi Mølstad ikke tilstrekkelig. Det må stilles krav til institusjonenes systemer for kompetanseheving og til lærerutdanningene.

– Hvis vi ikke får forpliktelser på systemnivå, havner dette nederst på prioriteringslisten, påpeker hun. Hun mener at det i dag hviler alt for mye på enkeltpersoners engasjement.

– Jeg skulle ønske at dette allerede var bygget inn i systemene.

Stor hast

Professoren understreker at noe må skje nå: Kunnskapen og historiene som fortsatt finnes blant kvenene, må samles inn før mer går tapt.

– Tiden er i ferd med å renne ut for å bevare kunnskapen. Noen må faktisk ta med seg en opptaker og dra ut og snakke med disse menneskene. Dette er et statlig ansvar, sier hun.

Kvenfolkets dag er en festdag, og en glimrende anledning for å spre kunnskap om det kvenske. Skolen er en perfekt arena i så måte, barna lærer om det, og tar det med seg hjem til foreldre, søsken og venner. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

– Det er staten som har skapt tapet, og det er staten som må sikre at kunnskapen tas vare på, brukes og videreføres, Ikke om 20 år, men nå. Fornorskningen fortsetter gjennom det vi ikke gjør. Vi burde hatt hastetiltak.

Hun viser til Sannhets- og forsoningskommisjonens beskrivelser av tidskritisk tap av kunnskap.

– Kommisjonen har tydeliggjort hva som trengs, men uten en nasjonal forpliktelse skjer det ingenting. Dette kan ikke vente. Vi må gjøre det nå, før mer kunnskap blir borte.

Sterkt engasjement

Niemi Mølstad uttaler seg som professor ved Universitetet i Innlandet, men forteller at arbeidet på feltet har fått en ny personlig dimensjon.

– Nylig fant vi ut at vi har kvensk opphav.

Hun vet lite om sin egen kulturarv, og kjenner på et savn.

– Jeg skulle ønske jeg kunne høre mer om mine kvenske forfedre, men kulturen har blitt borte i vår familie.

Innhold i undervisningen

Hun er tydelig på at kvenene selv må definere hva kvensk kultur er.

– Majoriteten kan ikke bare lage lærebøker for kvenene. Inviter kvenske representanter inn, men det kan ikke bli en enorm belastning på noen få enkeltpersoner, minner hun om. Og understreker at staten må ta den økonomiske belastningen. Kostnaden ved forsoning må altså ligge på nasjonalt nivå. Samtidig advarer hun mot forenklinger.

– Kvensk kultur, historie og språk er komplekst. Det er farlig med forenklinger og dupliseringer. Da mister man nyansene, sier hun.

Sikre markeringen

På spørsmål om hva hun selv ville gjort allerede i morgen dersom hun underviste på lærerstudiet, svarer hun uten å nøle:

– Hvis jeg skulle gjort én ting nå, ville det vært å sikre at vi markerer Kvenfolkets dag 16. mars.

Hun er fra før engasjert i arbeid knyttet til samisk språkuke og markeringen av 6. februar, i samarbeid med fylkeskommunen. Der har de satt av egne midler.

– Jeg har jobbet så vi har et budsjett til 6. februar, så det vil ikke være så vanskelig for meg nå å gå på 16. mars.

Hun skiller videre mellom markering av festdager og språkfokus.

– Vi skiller mellom språkbruken og 6. februar, fordi språket har en tung historisk og fornorskningstematikk. Festdager er en måte å vise fram kultur.

Tilbake til røttene

Christina Niemi Mølstad har reist flere steder i Finnmark, men ikke til Vadsø, hvor den kvenske slekten hennes stammer fra.

– Hadde jeg visst om mitt kvenske opphav, ville jeg reist med en helt annen bevissthet.

Finnmark gjorde uansett sterkt inntrykk.

– Jeg forelsket meg i Finnmark. Det er masse steder jeg vil besøke, avrunder hun.