Trygg Jakola, nestleder i NKF har sammen med leder Hilja Huru sendt et nødrop til Europarådet. Arkivbilde. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

Trygg Jakola reagerer sterkt på at kvenene er utelatt i besøksstrategien til Varangerhalvøya nasjonalpark. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

 

.

«Ja, så har vi da igjen fått oppleve hvordan man behandler og neglisjerer det kvenske. Denne gang er det styret for Varangerhalvøyas nasjonalpark som slår til og ikke vil at det kvenske og det finske nevnes i besøksstrategien for nasjonalparken, det er kun samisk bruk av naturen som skal legges til grunn.»

Slik starter brevet fra Trygg Jakola til styret for Varangerhalvøyas nasjonalpark ved leder Ragnhild Melleby Aslaksen.

Utelatt fra nasjonalparkplaner

Brevet ble sendt etter en sak i avisa Fnnmarken 24. juni i år hvor Arnt Støme går ut å reagerer på at det kvenske er utelatt fra Varangerhalvøyas nasjonalparks nye besøksstrategi.

– Varangerhalvøya er sterkt preget av kvensk og finsk historie, og våre forfedre har brukt dette området i mange, mange år, påpekte Støme ovenfor Finnmarken. Han reagerer også på at det kvenske er utelatt fra nasjonalparkens vernesforskrift, hvor det derimot heter seg at et av formålene med parken er å bevare «unike samiske kulturminner». Til Finnmarken sa han at det under verneprosessen også ble det også påpekt at det er en mangel at det finske og kvenske ikke er med, og at dette burde diskuteres offentlig i og med at vernet griper inn i lokalbefolkningens bruk og oppfatning av naturområdene.

«Avviser ikke kvenene»

I tilsvaret fra styreldeder Ragnhild Melleby Aslaksen, som for øvrig er en av to representanter for Sametinget i styret, heter det at «Jeg avviser ikke andre folk og folkeslag, og vi kommer nok til å nevne det der det passer. Men vi kommer ikke til å ha noe fokus på det», og argumenterer med at besøksstrategien er utarbeidet med utgangspunkt i verneforskriften som spesifikt nevner samiske kulturminner.

Nettopp denne uttalelsen sårer og provoserer Trygg Jakola som i sitt brev til nasjonalparkstyret påpeker at den kvenske befolkninga, på lik linje med den samiske,  i mange generasjoner har brukt nasjonalparkområdet til å høste av naturressursene som er der, og at dette er noe som er dokumentert i mange skrifter blant annet Finnmarkskommisjonens rapport om denne delen av Varangerhalvøya og  Jakobselv utmarkslag skrift om utmarksslåtter.

– Selv om ikke det kvenske/finske er nevnt i verneforskriften for nasjonalparken, ja, så går det an å stikke fingeren i Varanger-jorda, og si at virkeligheten er slik at det bør taes med i tillegg til det samiske. Jeg synes det er et direkte hån mot våre forfedres bruk av området at dette er utelatt, og Melleby Aslaksens uttalelser som at ”vi kan ikke begynne å dra inn mange andre ting” og  ”jeg avviser ikke andre folk og folkeslag” opplever jeg som direkte sårende. Slik det er uttrykt viser Sametingets representant liten respekt for en nasjonal minoritet som har bodd og brukt området over lang, lang tid», skriver Trygg Jakola.