Regnbuepåske

Illustrasjonsfoto: Therese Stabrun/Altaposten

 

 

Denne påskekronikken er skrevet av Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland.

 

 

Nå lyser regnbuene mot oss fra vinduer over hele Europa. Malte og tegnede regnbuer som viser at i dette huset bor det et barn, og dette barnet vet at det som skjer nå skal gå over. «Alt skal bli bra!», eller «Andrà tutto bene!» som det stod på de italienske vinduene det hele startet med. Denne påsken skal stå i regnbuens tegn. Det vil bli en rar påske for oss alle, og kanskje aller rarest for kirken. For første gang siden Jesus stod opp fra graven, skal vi ikke få samle oss i kirkene våre for å feire oppstandelsen. Men vi skal feire og vi skal juble for påskebudskapet som er et budskap om håp og liv. Påsken handler om at alt skal blir bra. Til slutt.

For vi må være ærlige. Alt blir ikke bra nå. Mye blir kanskje til og med verre. Mennesker rundt oss vil dø. Folk vil miste jobbene sine. Noen er redde og urolige for hvordan de skal få endene til å møtes i tiden som kommer. Alt dette vil ikke bli bra. Det vil nok gå over, og ting vil normalisere seg igjen, men den smerten og de vanskelighetene vi kjenner på nå og er nødt til å kjenne på i tiden vi går i møte kan vi ikke feie under teppet. Ingen fortjener at deres høyst reelle problemer og tap blir avfeid med lettvinte slagord, og når vi nå i påsken løfter fram håpet er det ikke for å underslå det disse menneskene opplever. Tvert imot. Vi vil gjøre vårt beste for å møte dem som har opplevd eller vil oppleve tap av mennesker de er glade i eller økonomisk trygghet på en så god måte som overhodet mulig. Det handler om å møte dem her og nå med kjærlighet og omsorg, og det handler om å peke på påskehåpet. Fremtidshåpet.

Selv om vi må være ærlige, kan vi fremdeles møte tiden vi står i med barnlig naivitet. «Alt skal bli bra!» Det er påskebudskapet. Budskapet om Jesus som så all smerten og det vonde i verden, og gikk i døden for å ordne dette. Han gikk i døden for alle mennesker, slik at vi skulle få håpet og løftet om et evig liv med Gud. Det vi ofte omtaler som «himmelen», der det ikke skal være «sorg eller skrik eller smerte», som vi leser i begravelser. Det er håpet Jesus kom med da han stod opp fra graven i påsken i Jerusalem for rundt 2000 år siden, og det er det håpet vi feirer i påsken i år. Kanskje den påsken i vår levetid der håp er det vi har mest bruk for.

Regnbuen som håpstegn er noe vi også finner i Bibelen. Fortellingen om Noah og arken er kjent for de fleste, og der leser vi at Gud setter regnbuen på himmelen som tegn på pakten med Noah om at jorden aldri mer skal bli oversvømmet. Når regnbuene smiler mot oss fra vindu etter vindu er det en fortelling som lett dukker opp i bevisstheten. Det er en fortelling som utløser mange spørsmål, men den gir også noen klare svar, og ett av disse svarene er at Gud har en enorm kjærlighet til oss mennesker. Denne kjærligheten får sitt ultimate uttrykk i Jesu død på korset, og ikke minst i den triumferende oppstandelsen tre dager senere. Den som brakte håpet til oss. Kirken skal ikke forsøke å kapre alle de flotte regnbuene barna har lagd i vinduene sine. De er bærere av sitt eget håp som står utmerket godt på egne bein uten kirkens tolkninger. Men for oss som tror kan likevel disse regnbuene vi ser på kveldsturene våre minne oss om evangeliet. Jesus selv minner oss jo på hvordan barnas jubel på palmesøndag er et tegn til håp. Disse regnbuene kan være et slikt håpstegn for oss troende, uten at vi dermed skal ta dem fra barna. For de er et rent og vakkert tegn på barnas håp.

Fortellingen om Noah handler om at noen blir reddet. Kan påsken i år stå i regnbuens tegn, også på denne måten? Tusenvis av barn er i dag stuet sammen i forferdelige forhold i flyktningeleirer flere steder i verden, ikke minst i Hellas og Tyrkia. Jeg vi oppfordre myndighetene våre til å hente ut de svakeste av disse barna så snart som overhodet mulig, helst i påsken. Når pandemien kommer til disse leirene vil det bli katastrofalt, men vi kan hjelpe noen. Vi kan la barna og deres familier få håp og redning. Vi kan la dem få se regnbuene i norske vinduer og de kan vite at alt skal bli bra, for de har blitt hentet til trygghet. Påskehåpet tilhører også disse menneskene!

Påsketiden er også en misjonstid Mange menigheter bruker å gi sine ofringer på påskedagene til misjonsorganisasjonene. I år må penger samles inn på andre måter. Jeg har et sterkt ønske om at mange finner rom for å gi gode gaver til våre misjonsorganisasjoner og våre hjelpeorganisasjoner, for også på den måten å være med å bringe håp til mennesker som har det vanskelig.

Påskebudskapet er et håpsbudskap, og nå lyser håpet mot oss fra vindusrute etter vindusrute. Det står en regnbue over denne påsken. Håpsregnbuen Gud har satt over oss. God påske.

 

Olav Øygard