Sanna Sarroma skriver at det må være mer nyttig å undervise barna i finsk framfor kvensk. (Foto: Privat)
– Jeg tenker også at det er en bjørnetjeneste å lære barna kvensk når det å kunne finsk er mye mer nyttig, sier Sanna Sarromaa.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Sanna Sarromaa har skrevet kronikken «Tenk om skolen hadde undervist i kebabnorsk» som hun innleder med «Staten nektet i sin tid finske barn å snakke finsk på skolen. Nå skal staten betale tilbake ved at barn med finske tippoldeforeldre skal lære seg en utdatert finsk dialekt.».
Saken har provosert mange, men samtidig har mange applaudert finlenderen for at hun kaller en spade for en spade. Nå forteller hun hvorfor hun skrev innlegget.
– Jeg skrev denne kronikken fordi denne saken hadde irritert meg lenge. Jeg tenker også at det er en bjørnetjeneste å lære barna kvensk når det å kunne finsk er mye mer nyttig, sier hun.
Videre sier hun at finsk åpner dørene til et helt studie- og arbeidsmarked, for ikke å nevne litteratur.
– Kvensk åpner dørene bare til Vadsø på 1800-tallet, påpeker Saarromaa.
Finske Sanna jobber som norsklærer, og hun mener at kvensk er en dialekt av finsk.
– Vi underviser heller aldri i norske dialekter skriftlig. Vi skal forstå trøndersk og vågåmål, men det er ingen som lærer å skrive dialekter. Kvensk er en dialekt av finsk, men skriftspråket skal være finsk, forteller Sarromaa til Ruijan Kaiku.
Les kronikken her: Tenk om skolen hadde undervist i kebabnorsk
