Irene Ojala er opptatt av at demokratiet i Finnmark skal fungere. (Foto: Arne Hauge)

 

Finnmark er et spesielt flerkulturelt fylke, og må bli tatt på alvor, mener stortingsrepresentant Irene Ojala.

 

Frank Halvorsen og Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no

 

I oppkjøringen mot sannhetsrapporten spurte vi Irene Ojala fra Pasientfokus om Stortinget nå vil følge opp. Basert på hennes tidligere erfaring med ulike utredninger, særlig den de lagde i 2009 knyttet til omsorg for fødende, så sier hun seg noe skeptisk. Den brukes ifølge henne ikke, slik at det nå er bestilt en ny.

Ojala utrykker derfor en viss misnøye over politisk mangel på vilje til å følge opp rapporter, en skepsis som også gjelder sannhetsrapporten og hvor seriøst Stortinget vil ta denne.

– Så jeg er usikker på i hvilken grad de vil gjøre noe. Jeg er også usikker på om de fullt ut forstår Finnmark, at vi er et  spesielt flerkulturelt fylke, sier Ojala, som likevel har tiltro til både Høybråten og mange av dem som satt i kommisjonen.

– Jeg møter de på Stortinget, og de virker seriøse ut fra det lille jeg har snakket med dem. Så jeg har tro på dem, spørsmålet er vel heller om politikerne evner å implementere, sier hun.

Mange muligheter

Hun fortsetter med å fortelle at en sannhet for noen, er en annen sannhet for andre, og at man da må finne en balanse.

– Skal vi be om unnskyldning til hverandre? Hvem skal vi be om unnskyldning til, og er det staten som skal svare for det som de har gjort med fornorskningspolitikken? spør hun seg.

– Bør vi ha et Kventing?

– Vi har et sameting og et fylkesting, bør vi ha et kventing også? Jeg vet ikke, selv om jeg har tenkt tanken, svarer Ojala.

– Finnmark er et lite og flerkulturelt fylke, og vi skal kjenne våres historie og vite hvem vi er. Men vi må ha et mål for framtiden, og jeg tenker at alle i Finnmark skal få være med å bestemme.

Ojala sier seg enig i at det ikke nødvendigvis er et eget kventing som er løsningen, men at en ordning i hvert fall må på plass. Blant annet så har hun sett på ordningen mellom Grønland og Danmark, og sier at Grønland har eget hjemmestyre der alle innbyggerne kan stemme ved valg, de får en sum fra den danske stat og styrer Grønland selv.

– Så det finnes mange muligheter, jeg tror vi må være åpen for hvordan vi skal bygge Finnmark framover.

Delt ansvar

Ansvaret for fornorskningen må også deles, det skal ligge på det statlige og fylkeskommunen, dette mener i hvert fall Ojala.

– Kvenene er nødt til å bli hørt, og jeg mener at det er kvenene som er årsaken til at fornorskningspolitikken startet.

Hun sier at da vi fikk passloven, så måtte du snakke norsk og ha bosted, og kunne vise hva du gjorde i Norge. Og da jordloven kom i 1902 måtte alle ha norsk etternavn for å drive med jordbruk.

– Jeg heter jo Ojala, og det er fordi min bestefar ble fisker. Om han hadde blitt gårdbruker, så hadde jeg helt sikkert hett Lauritzen, og det forteller jo litt om hvordan det var, sier hun.

Penger i midten

Også Ojala viser til økonomi som viktig for så vel utdanning som kulturutvikling. Det koster å få lov til å være seg selv, og å oppdage seg selv. Hun er tydelig på at de 15 millioner som blir innvilget til kvener i året, er svært lite. Dette er en sak hun mener blir helt naturlig for henne å ta opp i de organene der det hører hjemme.

– Å vite at du kanskje skal lete litt i dine røtter, og kanskje finne hjertet ditt en plass, det koster, sier hun.

Flere sier at penger ikke er viktig, kommenterer Ojala, men sier at det er naturlig del av samtalen og løsningen på mange problemer. Så man skal ikke skjemmes for å ønske et større fokus på penger, sier hun og forteller at da hun studerte statsvitenskap og sosiologi, så skjønte hun at det som skaper skille mellom samfunnet og politikken, det er penger.

– Pengene er i midten, og det angår oss alle uansett hva vi gjør.

– Det er klart det er viktig, det er der man henter inspirasjon, sier Ojala til vårt spørsmål om kulturens betydning.

– Tryggheten til å spøke om hvem man er og hvor man kommer fra, og veien videre ligger i kultur. Det er veldig viktig at kventeateret som en levende institusjon får de pengene de trenger for å skape både alvor og glede.

– Hva tenker du om Kvensk Grand Prix da?

– Helt supert, svarer hun, og viser til slike tiltak som en nøkkel for å få med flere yngre kvener. Også demokratiet som sådan er tjent med flere yngre stemmer.

– Det er viktig å ha med både kvensk, norsk og samisk ungdom. Og når det gjelder Finnmark, så har ikke demokratiet fungert, og da er det særlig viktig at ungdommen ser at dette kan de gjøre noe med, sier representanten fra nord.

Kvensk barnehage

Da Ojala vokste opp, snakket man ikke om hvor man kom fra. Men det var både finske, samiske, kvenske, tyske og russiske besteforeldre i hennes bygd. Det var ikke før hun flyttet til Kristiansand at hun skjønte at hun var nok var både samisk og kvensk. Hun tok til å studere finsk, og sier at språk er utrolig viktig og noe som må inn tidlig. Gjerne fra ungene begynner i barnehagen og hele veien gjennom videregående. Hun har også tro på at når Alta nå får kvensk språksenter, så er kommunen på riktig vei for å få løftet det kvenske språket.

Når det kommer til hva staten bør gjøre for å forsone, og for å rette opp i den uretten som har skjedd, mener Ojala at Stortingspolitikerne må skjønne at finnmarkinger er spesielle.

– Energidebatten på Stortinget vitnet om en overkjøring av den norske befolkningen i Finnmark, og den kvenske og samiske. De må vise mer respekt, og høre på oss når vi sier nei. De kan ikke dytte på oss ting, og hele tiden ville ha det på sin måte.

Kvensk perspektiv

Hun forklarer videre at de siste grensene som ble trukket i Norge, var i Finnmark, og er klar på at staten må ta ansvar for hvordan de bygde nasjonalstaten.

– Det er staten som har skapt uro. Det er ikke finnmarkinger, samer, kvener og nordmenn sin feil, det er staten. Vi har ikke hatt noen gode ledere som har skjønt Finnmark, staten er nødt til å lytte til folk, vi må begynne der, sier hun.

Fremskrittspartiets Bengt Rune Strifeldt er blant de få politikere som har jobbet for bredere kjennskap til kvenene på Stortinget, vi spør Ojala om hun er klar til å samarbeide tett med ham om denne saken.

– Jeg sitter jo i helse- og omsorgskomiteen, og der tar jeg hele tiden opp det kvenske perspektivet sammen med det samiske og det norske. De som sitter i komiteen sier ofte at «dette har vi ikke sett før», og jeg tar opp saken også fra talerstolen og i andre fora hvor det er viktig og riktig, sier Ojala.

Hele intervjuet hører du her: