En gang i tiden var tonen god mellom Bjørnar Seppola og Eira Söderholm. Bildet ble tatt under en pause under det første landsmøtet i Norske kveners forbund i Tromsø i 1990. Söderholm var gjest fra Nordnorsk finskforbund. Agnes Hanssen fra Børselv på bakgrunn. KUVA LIISA KOIVULEHTO

En gang i tiden var tonen god mellom Bjørnar Seppola og Eira Söderholm. Nå langer han ut mot «nykvenene». Bildet ble tatt under en pause under det første landsmøtet i Norske kveners forbund i Tromsø i 1990. Söderholm var gjest fra Nordnorsk finskforbund. Agnes Hanssen fra Børselv på bakgrunn.
KUVA LIISA KOIVULEHTO

Bjørnar Seppola tar et krast oppgjør mot de finske hjelperne av revitaliseringen av det kvenske skriftspråket.

I et leserbrev publisert blant annet i Nord-Tromsavisen Fremtid i Nord, den samiske avisen Sagat og nå også i Ruijan Kaiku, sammenligner Bjørnar Seppola den hjelpen finske statsborgere har bidratt med i arbeidet med revitaliseringen og utviklingen av kvensk språk, med vestlige misjonærers undertrykking av lokale kulturer i Afrika og Asia i forrige århundre.
– Ny-kvenene har ikke sitt ståsted i den kvenskfinske kulturen i landsdelen, men i den finlandsfinske kulturen.  Situasjonen er ikke ulik den vi fikk i Afrika og Asia i forrige århundre da idealistiske vestlige misjonærene dro ut for å lære lokalbefolkninga levemåte og kultur, hvoretter mange av dem endte opp som bedrevitende formyndere og undertrykkere av lokal kultur, skriver Seppola.

 «Nykvenene» skapte kvensk
Etter Seppolas betegnelse er nykvenene «kvenfrelste finske idealister» som ønsker å styrke og videreføre den gamle kvenskfinske minoritetskulturen i Nord-Norge.
– Det er disse ny-kvenene som har skapt og viderefører «Det nye kvenske skriftspråket». Dersom man ønsker å forstå den kvenskfinske kultursituasjonen, må man få med seg at det nye kvenske språket ikke er et språk som tales i landsdelen i dag, men et skrivebords-produkt laget av språkforskere, studenter og skribenter fra Finland, hevder han.

– Seppola forvrenger faktiske forhold
Forfatteren av den kvensk grammatikken, som kom ut i fjor etter ti års arbeid, mener at Seppola gir en falsk forklaring på hvordan det kvenske skriftsspråket er blitt til.
– For det første: Kvensk skriftspråk er ikke konstruert av nyinnvandrede finlendere. Det kvenske skriftspråket kunne ikke ha blitt til uten kvener som kan og bruker kvensk, skriver Eira Söderholm i et motsvar til Seppola.
– Det språket som Kainun kielen grammatikki beskriver grunner seg for det første på språket til kvenske forfattere og skribenter fra Porsanger.

Söderholm bekrefter at hun hører selv til  «nykvenene» som Seppola nå ikke har sansen for, og som virket i Nordnorsk finskforbund på 1980-tallet.
– Begrepet ble visstnok aldri brukt av oss selv, «Uuskveeni» var bare et spøkefullt navn som redaktøren hadde gitt til medlemsbladet for Vardø finskforening. Og siden jeg må tilstå den synden å ha skrevet boka Kainun kielen grammatikki, altså den kvenske grammatikkboka, føler jeg det som mitt ansvar å svare på Seppolas brev, forklarer hun.

Ingen skriftspråk uten «gammelkvenene»
I følge Söderholm går det ikke an at finlendere kunne ha skapt et kvensk skriftspråk.
– For eksempel jeg som kommer fra den sørvestre Finland, kan ingen kvensk utenom det jeg har hørt og lært av kvensktalende kvener, sier hun.
Hun minner om at i tillegg til kvenske forfattere og skribenter fra Porsanger er det få som har gitt ut kvenske eller finske tekster.
– For å få med språk fra andre områder, har vi der vært nødt til å gå til andre kilder, det vil si intervjuer med folk med kvensk som førstespråk eller i hvert fall det ene av to førstespråk. I tillegg kommer kvenskkompetansen som kvenskspråklige kvener i Språktinget har bidratt med. Så det fins ingen skrivebordskonstruerte elementer i det kvenske skriftspråket, forklarer hun videre.
 
Kvensk og finsk skrives likt
I leserinnlegget prøver Seppola å skape et bilde av at kvensk og finsk skriftspråk er svært forskjellige, og at det er den finske skrivemåten som kvenene vil ha.
– Bruk av finsk skrivemåte og språk har tradisjon og historie blant kvenene i Norge, skriver Seppola.
Han mener «overgangen» til å skrive på kvensk ville være veldig tidskrevende.
Söderholm viser til at kvensk og finsk skrives akkurat på samme måten, og at hvis  «kvensktalende kvener holder fast ved sin gamle skrivestil, basert på finsk skrivemåte, så er dette en meget gledelig sak!» Den ene styrker nemlig den andre.
– Men hvor har du, Bjørnar Seppola, bevis for at kvener bruker eller har brukt riksfinsk i skrivinga? Det er akkurat det som er det sørgelige at det finnes så å si ingen kvener som har utgitt noe på riksfinsk, konstaterer Söderholm.
Ruijan Kaiku ba Seppola om å sende inn leserinnlegget på kvensk eller finsk, men han gjorde det ikke.

Vil heve finsk
Seppola er i mot å heve kvensk til et høyere vernenivå, uten at også finsk blir hevet.
– Man burde kunne forvente at norske politikere i Regjering og Storting respekterer de avtaler Norge har undertegnet. Både finsk og kvensk må kunne gis beskyttelse på nivå III i Det Europeiske språk-charteret, skriver han.
Han viser til den europeiske pakt for regionale språk eller minoritetsspråk. I Norge har politikerne bestemt at avtalen gjelder kun for samisk, kvensk, romanes og romani rakripa. Seppola derimot mener at avtalen også gjelder for finsk.
– Å heve kvensk uten samtidig også å heve finsk vil være i strid med avtalen. I tillegg vil det bidra til å skape ytterligere splittelse i det lille som er igjen av det kvenskfinske språkmiljøet. Det er ikke splittelse vi trenger, vi trenger samhold. Og det får man bare ved å respektere hverandres rett til å snakke og skrive som man selv vil og har vært vant til, avslutter han.

 

___________________________

Björnar Seppola oon vihainen suomalaisile jokka oon auttanheet kainun kielen elästyttämisessä.

Seppolan preivi oon ollu monessa pohjaisnorjalaisessa aviisissa päässiissen jälkhiin ja nyt kans Ruijan Kaijussa. Seppola meinaa ette suomalaiset oon ko europpalaiset misjonäärit Afrikassa ja Aasiassa missä nämät poljethiin alas paikallissii kulttuuriita.
– Nämät uusikveenit ei perusta kainulaisten ja suomalaisten kulttuurista täälä, Seppola kirjoittaa.
Hän meinaa kans ette net kainulaiset jokka oon menettänheet kielen, oon tyhä yksi päätön heijaa-jengi jota suomalaiset narrathaan.

– Seppola vääristää tođelisuutta
Seppola meinaa ette nämät «suomalaiset idealistit» oon tulheet  «kainun uskhoon» ja että het oon keksinheet tämän kainun kirjakielen.
Kainun grammatiikin kirjoittaja Eira Söderholm sannoo ette Seppola anttaa  falskin kuvan assiitten tilasta.
– Eihään kainun kirjakieltä olisi saattanu olla ilman ette kainulaiset itte oon sitä kirjoittanheet, eriliikaisesti porsankilaiset. Ei suomalaiset ole kainun kieltä keksinheet!
Seppola kirjoittaa ette kainulaiset ei halluu kainun kirjakieltä, sillä ko het kirjoitethaan suomee ja suomen systeemin jälkhiin. Söderholm oon tästä iloinen.
– Kainun kieltä ja suomee kirjoitethaan aivan saman systeemin jälkhiin. Eli  jos sie ossaat yhtä, sie ossaat toistaki. Mutta missä net kaikki suomee kirjoittavat kainulaiset oikhein oon? Söderholm kyssyy.
Ruijan Kaiku oon pyytäny ette Seppola lähättäis oman kirjoituksen Ruijan Kaikhuun suomeksi, mutta emme ole saanheet sitä.