Dette uthuset på Indre Karnes er nylig, sammen med våningshuset i bakgrunnen, blitt automatisk fredet som samisk kulturminne. (Kuva: Cecilia Sundberg/Tromssan fylkinkomuuni)

 

Lyngsværingen Per Ludvig Olsen ville rive byggene han er medeier i, men nå er de fredet. – Fuglene har overtatt og taket ramlet ned, sier han.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Nylig skrev Ruijan Kaiku om det som Troms fylkeskommune i januar omtalte som «et viktig kvensk kulturmiljø», på Kariniemi/Karnes i Lyngen, og som i midten av mars ble fredet som et samisk kulturminne av Sametinget.

Mye tyder på at bakgrunnen for at hjulene i det hele tatt har begynt å rulle i den saken er at den ene av to eiere, Per Ludvig Olsen, i begynnelsen av januar søkte Lyngen kommune om rivningstillatelse på et våningshus og et uthus fra før 1850.

Dette fordi byggene, som han eier sammen med broren Gudmund Olsen, skal være av den falleferdige sorten.

Les også: «Viktig kvensk kulturmiljø» fredet av Sametinget

Til Ruijan Kaiku forteller han at tilstanden på bygningene har vært dårlig lenge.

Kostbar affære

– Allerede i 1994 kom Nord-Troms museum hit og skulle verne bygningene og ta vare på dem. Den gangen ble det lagt pressening på det. Slik ble de stående, og nå har det gått tredve år uten at noe har skjedd, sier han.

Ruijan Kaiku har vært i kontakt med museet og etterspurt en befaringsrapport fra den gangen. Det lyktes de ikke å finne i sitt arkiv.

– Vi har gått gjennom våre arkiver, og vi har ingenting om denne befaringen, sier museumsdirektør Kaisa Maliniemi.


Skjermbilde fra rivesøknaden med tillatelse til bruk fra fotograf og eier Per Ludvig Olsen. Her bodde besteforeldrene hans, Hansine (f.1873) og Ole Klemetsen (f. 1860).

Videre er Ruijan Kaiku gjort kjent med at det på 1990-tallet, muligens i sammenheng med nevnte befaring, skal ha vært dialog mellom eierne, museet og Troms fylkeskommune om hva som kunne gjøres med byggene.

Allerede den gangen frarådet fylkeskommunen riving.

Olsen mener det kunne vært håp for byggene den gangen, men ser ikke særlig lyst på situasjonen i dag.

– Det vil koste enormt mye. Det er mye råte, sier han.

Beboelseshus

Olsen opplyser at det var hans bestefar, Ole Klemetsen, som i sin tid ervervet seg våningshuset. Det ble brukt som beboelseshus.

Før hans eie var det i hendene på noen andre, og sto opprinnelig nede ved sjøen på Ala-Kariniemi/Karnes, før det ble stablet ned og flyttet lengre opp, dit det står i dag, og så stablet opp igjen.

– Bestefar overtok det på slutten av 1800-tallet. På sommertid ser man fortsatt tuftene fra den opprinnelige tomten nede ved sjøen, sier Olsen.

Han kjenner ikke til hvem de første eierne var.

Blandet drops

– Vi ser at fylkeskonservatoren har omtalt det som et kvensk kulturmiljø, hvorpå Sametinget har fredet det som samisk kulturminne.

– Det er begge deler. Utfra det jeg vet er det både kvenske og samiske røtter på bestefar sin side, sier Olsen.

– Vet du noe om hvilke språk bestefaren din behersket?

– Nei, jeg fikk aldri oppleve ham selv, sier Olsen.

Han sier han ikke kjenner så godt til den kvenske tilknytningen.

– Jeg har kun lest litt om det, men venter et skriv fra Sametinget som skal si noe om avstamming og den type ting, sier Olsen.

Frykter ulykke

Utover at han som nevnt ikke ser lyst på mulighetene for å berge byggene, som følge av den elendige forfatningen de er i, har han ikke gjort seg noen tanker om hva som skal skje videre, nå som de er blitt fredet.

– Er du irritert for at de nå er fredet, og at du dermed ikke får revet det?

– Nei, ikke irritert, men da må det tas vare på. Slik som det står nå, så vil jeg ikke ha det der, sier Olsen.

Han forteller at ytterdelen, storstua og loftet er svært dårlig.


Skjermbilde fra rivesøknaden med tillatelse til bruk fra fotograf og eier Per Ludvig Olsen.

– Fuglene har overtatt, taket er ramlet ned, og gulvet mellom loft og første etasje er elendig.

Han beskriver forfatningen som så dårlig at det er skummelt, for eksempel hvis noen skulle ta seg til- eller inn i bygningene.

– Vi som eiere står ansvarlig hvis noe skulle skje, påpeker han.

Alltid ansvarlig

Dette bekrefter spesialrådgiver Cecilia Sundberg ved Troms fylkeskommes kulturarvseksjon overfor Ruijan Kaiku.

– Eier er alltid ansvarlig for sine bygninger, sier hun.

Hun sier at sannsynligheten for at dyr skal skade seg er til stede, men mener den er liten.

– Det er lav risiko for at ting blir tatt av vinden siden er det tunge materialer som torv og tømmer.


Skjermbilder fra rivesøknaden med tillatelse til bruk fra fotograf og eier Per Ludvig Olsen.

Videre opplyser hun at Sametinget kan pålegge eier å sikre eller å sette i stand bygninger som er fredet, men hun tror det vil bli satt i stand møter mellom eiere, fylkeskommunen og Sametinget om hva som kan være aktuell vei videre.

– Byggene har stått som de står lenge, og det er sannsynligvis ikke slik at noe drastisk vil skje. Dette er bygninger som heller risikerer å sakte bli overtatt av naturen, dersom ingenting gjøres, avrunder Sundberg.