Liss Beth Gjertsen Nyby, Ruijan kväänit – Lemmijokilaiset/ Lakselv kvenforening. Foto: Lill Vivian Hansen.

 

Porsanger har alltid vært et tre stammers møte mellom kvensk, samisk og norsk språk og kultur. På kommunens hjemmeside står det: «Porsanger er definert som en trekulturell kommune. Norsk, samisk og kvensk.» Likevel har man opplevd at det kvenske er kommet i skyggen av det norske og det samiske. Arbeidet med å synliggjøre det kvenske og blåse liv i gamle glør har gått med små, men faste skritt. Men nå brenner en liten flamme.

Sterke personer
Det at Porsanger nå har fått støtte til et kvensk språksenter er ingen selvfølgelighet, men er et resultat av at mange har dratt lasset – ofte i sterk motvind og med få midler. Men vi har klart det fordi vi har hatt sterke porsanger-kvener som har jobbet for vår sak og klart å stå rakrygget når det har herjet som verst.
Kvenske lokallag og institusjoner har gjort en god jobb, men også enkeltpersoner har gjort en formidabel innsats for det kvenske. Noen nevnt, men ingen glemt.

Lagde eget skriftspråk
Forfatteren Alf Nilsen-Børsskog ga i en alder av 76 år uredd ut sin første bok Kuosuvaaran takana (Bak Kuosovaara). Dette var før det forelå en offisiell grammatikk for det kvenske språket. Boka er den første i en romanserie på fire – Elämän jatko (Livets fortsettelse). Den siste boka i serien kom posthumt etter forfatterens bortgang i 2014. Nilsen-Børsskog ga også ut tre diktsamlinger. Nilsen-Børsskogs litterære produksjon brukes i dag i standardisering av kvensk skriftspråk og danner grunnlaget for den kvenske grammatikken.

Viktig språkarbeid
Kvensk Institutt har for tiden gående et prosjekt kalt kielipesä (språkreir). Dette er et samarbeid mellom eldre kvensk-språklige kulturbærere (såkalte «språkbilder») og en språkforsker som kommer på jevnlige besøk i tre av kommunens barnehager i Porsanger kommune. Tiltaket har vært en stor suksess og danner norm for lignende tiltak i andre kvenske distrikter. Barna lærer kvensk av språkbildene – og det morsomme er, at mange av barnas foreldre og de barnehageansatte følger etter og melder interesse for å lære kvensk. De kan jo ikke være dårligere enn barna!
Et annet gledelig resultat av tiltaket er at eldre kvenske språkbrukere opplever at «kjøkken-språket» deres har verdi. Vi vet gjennom historien og personlige beretninger, at det ikke alltid har vært slik. Enkelte betegner oppblomstringen av deres kjære morsmål som en «kvensk vår». Tiltaket styrker også på mange måter kontakten og forståelsen mellom generasjonene.
Læreren Agnes Eriksen har laget et komplett læreverk i kvensk fra 1. til 7. klassetrinn i ungdomsskolen. Dette legger grunnlaget for videre språklæring i utdanningen. I fjor mottok Eriksen Kvensk språkpris fra Språkrådet bl.a. for dette arbeidet.
Også mentor Terje Aronsen har gjort et uvurderlig arbeide i bevaringen av kvensk språk og kultur. Innsatsen hans har også blitt lagt merke til: I 2015 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt arbeide.
Nevnes må også, at på landsmøtet i Norske kveners forbund/Ruijan kveeniliitto (NKF/RK) i Alta denne måneden, fikk leder i Lakselv kvenforening Liv Annie Johansen hederspris for sitt oppfinnsomme og iherdige språkarbeid med bl.a. ukentlige “Kvenske prate-kvelder” på Porsanger bibliotek hver torsdag. Dette arbeidet har hun nå holdt på med på frivillig basis i sju år.

Dokumentert språk og kultur
Filmprodusent Anstein Mikkelsen har i snart tretti år brukt sin tid til å dokumentere den kvenske kulturen gjennom film. Han har reist land og strand rundt og lett høyt og lavt etter historier og dokumentarstoff. Til tross for vanskeligheter med å få støtte til sine filmprosjekter har han i dag en produksjon på ca. 30 filmer bak seg som alle behandler det kvenske i forskjellig form. Det samlede materialet spenner fra rent dokumentaristiske reiseskildringer og aktuelle tidsbilder til poetiske og lavmælte, personlige produksjoner.
Historiker Arvid Petterson har bidratt på flere av filmene og øst rundhåndet av sin kunnskap og viten, slik at filmene har dybde med rot i forskning og vitenskapelig fakta.

Språksenteret er krona på verket
Det var Tverrpolitisk liste i Porsanger – TLP som var først ute med forslaget om å søke midler og politisk samarbeid til opprettelse av et kvensk språksenter i Porsanger. Sammen med Porsanger Arbeiderparti, Porsanger SV og Porsanger Senterparti fikk de inn forslaget i kommunens budsjett. Språksenteret som nå vil komme setter kronen på verket og manifesterer forarbeidet som har foregått i en årrekke. Vi håper og tror at senteret vil bli en levende kunnskapsinstitusjon med stor aktivitet og berettiget synliggjøring av vårt språk og vår kultur.

Vi ønsker språksenteret velkommen til Porsanger og ser lyst på framtiden for det kvenske språket og kulturen.

Met olema ja tulema olemhaan! Vi er og vi er kommet for å bli!
Ruijan kväänit – Lemmijokilaiset/ Lakselv kvenforening