Statssekretæren med ansvar for kvenene bekrefter at situasjon er alvorlig, men at det ikke er grunn for bekymring. (Foto: Vebjørn Vinjar Karvonen)
Selv om antallet morsmålsbrukere av kvensk blir stadig færre, mener statssekretær Sigrid Ina Simonsen (Ap) at det er grunn til optimisme. Hun peker på økt interesse for språket og nye tiltak i regjeringens handlingsplan.
Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no
Kvensk språk er fortsatt truet, men utviklingen er ikke uten håp. Det sier statssekretær Sigrid Ina Simonsen i Kommunal- og distriktsdepartementet.
– Vi vet at kvensk språk er truet, i den forstand at det er færre og færre som snakker det. Det handler om at de som har hatt kvensk og norsk-finsk som sitt barnespråk, begynner å bli ganske gamle, sier Simonsen til Ruijan Kaiku.
Hun mener derfor det er avgjørende å styrke språket gjennom opplæring og rekruttering.
– Derfor er det veldig på sin plass å styrke språket gjennom opplæring, og sørge for at flere behersker det og kan bidra til videre opplæring, sier hun.
Mangler lærere
Statssekretæren peker samtidig på en utfordring som må løses dersom flere skal få mulighet til å lære kvensk.
– Utfordringen er at vi ikke kan få god opplæring uten nok folk som kan språket.
Mangelen på lærere er også et tema regjeringen trekker fram i handlingsplanen for kvensk språk. Målet er å gjøre det enklere å utdanne seg innen kvensk og å øke kapasiteten på språkopplæringen.
Til tross for utfordringene mener Simonsen at utviklingen går i riktig retning.
– Jeg vil absolutt ikke si at situasjonen er håpløs, fordi vi tar tak i det, og fordi det er mer interesse knyttet til å lære kvensk nå enn vi har sett på mange år.
Ser tegn til vekst
Statssekretæren mener den økte interessen gir grunn til optimisme, men understreker at utviklingen avhenger av at arbeidet fortsetter.
– Hvis vi ikke gjør noe, er utsiktene ikke gode, men jeg tror tiltakene vi gjør bidrar til at det er grunn til å være optimist.
Hun viser også til at regjeringen de siste årene har økt bevilgningene til kvenske institusjoner og kulturaktører, og mener utviklingen i det kvenske miljøet viser at satsingen gir resultater.
– Jeg registrerer at det på noen områder nærmest har eksplodert med ulike retninger og nye kulturelle uttrykk innenfor det kvenske. Språket brukes på nye måter, på teaterscenen, i media, i litteratur og på festivaler.
Ifølge Simonsen er det et godt tegn at behovene i sektoren vokser.
– Jeg er sikker på at behovet vil bli enda større, og det må vi egentlig være glade for, fordi det er en sunn vekst. Hvis behovet hadde vært minkende, ville det vært enda større grunn til bekymring, sier hun.
