Statssekretær Agnete Masternes Hanssen (i hvitt) gjorde en rask visitt på Halti. Her betrakter hun Reisabåten i utstillinga «Fantastiske Reisa»  sammen med representanter fra Halti og Nordreisa kommune. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Statssekretærens program var smekkfullt og da hun ankom Halti var tidsskjemaet allerede sprengt. Men en rask visitt ble det likevel tid til.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Vi er opptatt av å være ute og lytte til de som er tettest på språk- og kulturarbeidet ute i landet.

Det sier statssekretær Agnete Masternes Hanssen (Ap) til Ruijan Kaiku, som fikk henne i tale på Halti i Nordreisa i forbindelse med hennes besøk i Nord-Troms mandag denne uka.

Bakenforeliggende for besøket, forteller hun, er regjeringens ansvar for oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonen og de anmodningsvedtakene som Stortinget har kommet med.

Les også: Dette vedtok Stortinget

– Og da synes jeg Nord-Troms var et veldig fint sted å legge en reiserute til, sier hun.


Daglig leder ved Halti kvenkultursenter, Tove Raappana Reibo, var blant de som tok imot statssekretæren på Halti. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Tett program

Statssekretæren startet sitt besøk i Kvænangen, der ordfører Kai Petter Johansen i etterkant la ut en «takk for besøket» på sosiale medier:

«Samisk-, kvensk- og finskelevene ved skolen fikk storfint besøk fra regjeringa ved Agnete Masternes Hanssen i dag. Hun er statssekretær med ansvar for urfolk og nasjonale minoriteter, og ønsker møte elever og unge på sin rundreise i Nord-Troms. Takk for hyggelig og inspirerende besøk», skriver han.

Deretter fortsatte delegasjonen til Nordreisa, der de blant annet var innom Halti. Godt bak skjema fikk hun likevel møte blant andre Halti kvenkultursenter, Nord-Troms museum og Reisa villakssenter i tur og orden, før delegasjonen måtte haste seg videre til planlagt besøk i Kåfjord og Storfjord.

I dag, tirsdag, er statssekretæren på Sannhets- og forsoningskonferanse på Sametinget.

Viktig lærdom

På spørsmål om hva Hanssen tar med seg fra Nord-Troms tilbake til regjeringen, svarer hun slik:

– Jeg synes det er utrolig fint å se hvordan man får til samspillet mellom språksentrene og skolene, og hvordan barnehagene sitt språkarbeid blir integrert del også i den norske barnehagen, slik at det blir en naturlig del av hele samfunnet og ikke isolert fra majoritetsbefolkningen. Det er veldig positivt.

– Her i Nordreisa har man også et særlig godt arbeid på «tre stammers møte» og hvordan man får til den sameksistensen. Historisk har det norske, kvenske og samiske hatt mye med hverandre å gjøre. Det tror jeg er en viktig lærdom når vi skal jobbe med forsoning framover.


Statssekretær Agnete Masternes Hanssen (midten), her sammen med Nordreisa-ordfører Hilde Anita Nyvoll (til venstre) og museumsdirektør Kaisa Maliniemi i utstillinga «Minun perintö» (min arv). (Kuva: Pål Vegard Eriksen)


Museumsdirektør Kaisa Maliniemi (midten) rakk også å gi delegasjonen en kjapp omvisning i utstillinga «Møter», eller «Kohtaamissii» som er det kvenske navnet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Vil ha struktur

Hanssen er fortsatt relativt fersk i rollen som statssekretær. På spørsmål om hvordan hun, på generelt grunnlag, har opplevd kvenmiljøet så langt, svarer hun på denne måten:

– Jeg er jo kven og same selv, men vet jo at mange av oss mistet mye av språket og kulturen gjennom fornorskningen. Jeg syns det vi ser nå av innsatsen som gjøres på det kvenske spesielt, og som drives fram av ildsjeler, må inn i strukturer slik at politikken kan føre det videre.

På den måten, tror hun, behøver ikke innsatsen være så avhengig av enkeltmennesker.

– Da må vi både gjennom arbeidet med handlingsplanen for kvensk og det vi gjør i oppfølging av forsoningsvedtakene, være med å løfte det kvenske fra ildsjeler til strukturer.


Det ble tid til en titt i utstillinga «Fantastiske Reisa» der Odd Henrik Rudberg fikk avslutte Halti-besøket. Han fortalte blant annet om kvenske stedsnavn, «tre stammers møte» og historisk skikk og bruk av Reisavassdraget. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Den forrige handlingsplanen høstet en del kritikk, som blant annet gikk på at den ikke hadde de helt konkrete tiltakene. Er det noe du har hørt om og vil ta med deg i arbeidet med en ny plan?

– Jeg mener i alle fall at det er viktig at vi nå bruker tid både på å være ute å reise, ha lyttemøter, og ta imot innspill til hvordan vi skal få mest mulig ut at de pengene vi bruker på kvensk språk og kultur i framtiden. Det er slik vi kan se hvordan vi politisk, og fra regjeringens side, skal løfte det kvenske.

Besøkte videregående

Når det gjelder videregående skole som mangler kvenske læremidler, slik Ruijan Kaiku omtalte i går, hadde Hanssen følgende å si:

Les også: – Videregående er et glemt kapittel

– I dag har vi besøkt Nord-Troms videregående skole, som er den eneste som har kvensk tilbud. Jeg tror det er viktig at vi tar med de innspillene de har for hvordan vi skal klare å løfte dette framover, slik at det ikke blir så personavhengig.

– Vi skal se hva vi kan bidra med for å hjelpe det også inn i strukturer framover, lover statssekretæren.


Agnete Masternes Hanssen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Hun synes det er et viktig signal at man nå, ifølge henne, får den første eleven som fullfører videregående på kvensk neste år, hvis alt går etter planen.

– Jeg håper det kan være en inspirasjon for flere, og at arbeidet vi gjør med å løfte stolthet i egen identitet gjør at flere velger å ta språket og kulturen tilbake framover.

Etter det Ruijan Kaiku kjenner til skal statssekretæren være invitert tilbake til Nordreisa i juni. Dette i forbindelse med Kvenseminaret 2025.