Gjengen som er i sving med putaattimaa. (Foto: Arne Hauge)

 

Hva kan man gjøre med barn som vil lære kvensk, men som syns det er kjedelig å bare lære fra ei bok i klasserommet? Svaret er et praktisk utendørs-prosjekt, rimelig og lett å gjøre.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Kva heter tang og tare på kvensk?

– Teppu ja taara, lød det mer eller mindre usikre svaret fra skokken av unger, samlet en fin junidag rundt eget inngjerdet poteland, putaattimaa ved Kvensk institutt i Børselv.

Tanga gjødsler jorda, det samme gjør paska, for eksempel kumøkk, ergo er begge deler viktig for suksessfull dyrking av matnyttige saker. Hver elev satte i vår tre potetplanter med egen navnelapp, i tillegg har de satt gulrøtter, erter og spiselige blomster. Ideen til prosjektet kom fra kulturmedarbeider Riinakaisa Laitila.

Stor entusiasme når flinke barn vet de kvenske ordene. (Foto: Arne Hauge)

Laitila har i samling etter samling tegnet og forklart og bokstavelig talt gravd etter svar. Holdt opp ulike redskaper og planter, og fått lappii og yrtti, spade og urt og kukka og mange andre kloke svar. Ruijan Kaiku erfarte at også de minste barna visste mange kvenske ord, iblant mer enn de større elevene.

– Dere har flere aldergrupper samlet, hvordan har det vært?

– Det har blitt mer interessant. Et barnehagebarn kan allerede mye kvensk, mens en ungdomsskoleelev kanskje ikke har hørt ordene. Når vi er samlet i ei gruppe hjelper de hverandre, og det blir god flyt i teamarbeidet, sier Laitila.

Husker noen hva vi måtte gjøre før vi kunne sette potetene?

Det var mange tilhørende aktiviteter. Barna fra barnehagen framførte blant annet sang, noe de etterpå fikk velfortjent applaus for. Dessuten var det kaféservering og konkurranser og mye annet artig. (Foto: Arne Hauge)

Gjødsle, harve, karve, jordfrese, sette i sola. I eggekartonger. Merke potetene, hente i fjæra. Fierava. Met olema fiervassa, var blant de forslag Riinakaisa kunne innhøste etter sitt spørsmål.

– Etter dette første pilotprosjektet skal vi lage en materiell-pakke som kan tilbys språksentrene, og kanskje til noen skoler og private, og kvenforeninger, sier Laitila, som har søkt utdanningsdirektoratet om tilskudd til trykking. Da kan det fort bli et trykt hefte eller ei bok, bekrefter hun. Like velegnet for undervisning av barn som i voksenundervisning.

Hjemmedyrking av poteter er utgangspunktet. Poteten kan dyrkes om så i ei bøtte på verandaen, det er neppe for ingenting at det heter å være allsidig som en potet. Til sånn dyrking knytter det seg masse ord og uttrykk som egner seg glimrende i kvensk språkdrakt.

Grundig merking av hva som samvittighetsfullt foregår. Men det fins dem som er like grådig glade i grønt som dem er svake i kvensk, derfor må det gjerde til rundt åkerflekken. (Foto: Arne Hauge)

Elever fra den lokale skolen og barnehagen er med på pilotprosjektet, og har lært masse, fikk Ruijan Kaiku bekreftet da vi var der på våravslutning. Til høsten er det på’n igjen, målet er vellykket høsting av egen avling, tilberedning av poteter og festmåltid.

– Jeg snakker primært kvensk til alle elvene, uansett om de har kvensk undervisning eller ikke. Jeg bruker norsk og samisk som hjelpespråk, men prøver å forklare også med kroppsspråk, sier prosjektlederen.

Når prosjekt og læremidler er evaluert, vil andre kunne plukke opp tråden, eller skal vi si greipet, og sette i gang med dyrking og læring av kvensk. Potet og kvensk, kan vi oppsummere, en en flott kombinasjon.

Her ligger dem og drøvtygger på sine videre planer for dagen. Kun sekunders bedagelig trasking unna barnas åker. Ergo må det gjerde til. (Foto: Arne Hauge)