Mikkel Gaup, Astrid Serine Hoel og Trygve Beddari har bidratt inn i DKS-opplegget «Føtter med røtter» i Oslo. (Kuva: privaatti)

 

Gjennom et prosjektsamarbeid mellom Norsk folkemuseum og Den kulturelle skolesekken i Oslo har over 1 500 barn og unge fått stifte nærmere bekjentskap med kvensk og samisk kultur.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Folkemuseet og Den kulturelle skolesekken (DKS) i Oslo har for kort tid siden gjennomført et formidlingsprosjekt for 8.-10. trinn i Oslo-skolene. Prosjektet «Føtter med røtter» bød på en variert og engasjerende temadag med og om kvensk og samisk kulturarv. Det framgår av informasjonen på DKS Oslos nettsider.

«Gjennom ulikt innhold, sanseopplevelser og kunsuttrykk fire steder i museet utforsker, diskuterer og bryner ungdommene seg på begrepet identitet», heter det.

Med seg på laget hadde samarbeidspartene hentet inn Astrid Serine Hoel, Trygve Beddari og Mikkel Gaup for å skape innhold i prosjektet, og Ruijan Kaiku har snakket med en engasjert og fornøyd trio som, i løpet av en tre ukers periode, tok imot fire elevgrupper per dag, og til sammen over 1 500 Oslo-elever.

Astrid Serine Hoel forteller at de ulike skolene måtte søke om å få delta, og at det var «første mann til mølla»-prinsippet som gjalt.

–  Jeg danset og Trygve spilte kantele på vår stasjon. Vi tok utgangspunkt i noen læringsvideoer om dans fra kvenske miljøer, som vi har samarbeidet om og produsert tidligere, sier Hoel.


Elevene fikk prøve seg på dansetrinn med kvensk tilknytning. (Kuva: privaatti)

Gjennom læringsvideoene Hoel viser til kan man lære hvordan man danser jenka, masurka og tikkuristi. Dette basert på et innsamlingsprosjektet om dans og bevegelse med kvensk tilknytning som hun gjennomførte i 2020.

Godt besøkt lavvu

På en annen stasjon var det Mikkel Gaup som var vertskap, og her fikk elevene en innføring i samisk kultur. Gaup hadde rigget opp en lavvu på tradisjonelt vis, med alt som hører med.

– Hos meg fikk elevene lære navn på de ulike posisjonene i lavvuen, og fikk i tillegg en innføring i joik. Joiken er veldig rik, og lever i mange musikkstiler. I tillegg snakket vi om den samiske kulturen og prøvde oss på lassokasting. Dette er kanskje min mest besøkte lavvu noensinne, sier han.

I tillegg til de to nevnte formidlingsstasjonene var det flere stasjoner som elevene rullerte mellom; de fikk omvisning i Finnmarkshuset, smaksprøver av blant annet tyttebærbrød, kaffeost og buljong, og elevene fikk lage en utstilling basert på det de hadde sett og lært denne dagen.


Mikkel Gaup (t.h.) holdt innføring i samisk kultur for Oslo-elevene. (Kuva: privaatti)

Positiv respons

Formidlingstrioen opplevde tilbakemeldingene fra elevene som positive og røper at det kan kommer mer ut av dette.

– «Beste musikktimen», var det noen som sa, mens andre takket for et flott opplegg. Dette er opplegg som passer fint inn i læreplanen, men det å få det presentert på denne måten er sikkert mye mer givende enn en tør forelesning, sier Gaup.

– En annen fin respons vi fikk var at flere av elevene kunne fortelle om egen kvensk eller samisk bakgrunn, sier Astrid Serine Hoel.

– Ved å gjøre det på denne måten får man levendegjort det. Den beste tilbakemeldingen for meg var å se elevene på veien ut gå og danse de stegene vi hadde lært dem, sier Trygve Beddari, og røper at det kan bli mer:

– Hele opplegget ga oss så mye inspirasjon at vi ser på mulighetene for videre samarbeid knyttet til formidling av det felleskapet vi har på Nordkalotten.