Vilde Christoffersen Walsø mener at rapporten uansett vil føre til økt kunnskap, og håper den fører med seg økt støtte til kvenfolket. (Foto: Arne Hauge)

 

Kronenivået må økes  og det kvenske språket løftes, mener Vilde Christoffersen Walsø, generalsekretær i NKF-RK.

 

Frank Halvorsen og Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no

 

Nå er sannhetsrapporten bare en uke unna, og vi har snakket med generalsekretær i Norske Kveners Forbund – Ruijan kvääniliitto, Vilde Walsø, om forventinger og tanker rundt rapporten. Vi starter med å høre om hun tror kommisjonen og det arbeidet de gjør får noen betydning.

– Ja, det tror jeg det får. Vi må jo se hvordan Stortinget følger opp denne rapporten, men både Stortinget og majoritetsbefolkningen i Norge vil få tilgang på mer informasjon. Så uansett vil rapporten føre til økt kunnskap om samer, skogfinner og kvener, sier hun.

Samarbeid

Når det kommer til idéen om et eget Kventing, lignende Sametinget, så tror ikke Walsø at dette er veien å gå.

– Det jeg tenker er viktig er at myndighetene i samarbeid med kvenene får på plass noen ordninger for at vi blir tatt med på råd i de sakene som angår oss, og at kvenen får en reell mulighet til påvirkning i de sakene.

Hun sier at tanken om et direktorat for nasjonale minoriteter har vært oppe som tema i NKF-RK, og at hun tror dette kan fungere vel så bra som et eget ting.

– Hvis vi får på plass et organ, og en egen statssekretær for kvenske saker, så legges ansvaret på noen som da har spesielt ansvar for kvener og andre nasjonale  minoriteter. Da vil det også være et behov for at de som jobber i disse stillingene er folk med spesielt god kompetanse på kvenske forhold, noe vi vet det er behov for i embetsverket og samfunnet, fortsetter Walsø.

– Du er ikke redd for at det skal bli mer byråkrati av dette?

– Nei, jeg tror ikke nødvendigvis det. Det vil uansett være behov for å få folk med kunnskap om kvenene inn i byråkratiet, så vil jo det telle positivt uansett, svarer Walsø.

Trenger heftig øking

Kvenene får lite penger fra det offentlige, og vi spør Walsø om hun ser for seg et kroneløft, og eventuelt hva disse pengene bør brukes på.

– Jeg håper vi får en heftig øking, og det jeg tenker er viktigst er arbeidet for det kvenske språket. Det må brukes mye mer på rekruttering av lærerstudenter som skal undervise i kvensk, og tillegg til videreutdanning av lærere som ønsker å undervise i kvensk. Det er også viktig å spre kunnskap om kvener og andre nasjonale minoriteter. På den måten vil man øke anerkjennelsen av folkegruppene og dermed også øke selvfølelsen i de samme folkegruppene, sier Walsø.

Generalsekretæren er altså klar på at at det må mer midler til, men å si en eksakt sum er verre. Men penger, det trengs, bekrefter hun.

– Man trenger å få lønnet folk, man må rett og slett ha penger for å få gjort det arbeidet som trengs. Vi har jo sett at kvener er verdensmestre i dugnad, og det er helt fantastisk hvor mye vi får til med frivillig innsats. Men det er ikke riktig at det er kvenene som skal gjøre dette frivillig, det må penger på bordet, fastholder hun.

Hele skoleløpet

Det kvenske språket er blant de viktigste sakene for Walsø, og her er kultur også en faktor. Vi spør hva hun tenker om Kvensk Grand Prix.

– Musikk er i hvert fall en viktig kulturbærer. Musikk og sang er også en viktig arena for å lære språk. Jeg tenker også at kulturuttrykk er viktig for selvfølelsen til kvener, så det er viktig at vi også får mulighet til å videreutvikle kulturuttrykket. Den kvenske kulturen er jo en levende kultur, akkurat som den norske. Så kanskje kan Kvensk Grand Prix bidra, sier hun.

– Kvensk språket til nivå tre, har du tro på det?

– Ja, jeg håper jo at kvensk språk blir hevet til nivå tre, men uansett om det blir det eller ei så tenker jeg at nå må norske myndigheter forplikte seg mye mer enn de gjør i dag.

Videre mener Walsø at kvenske elever over hele landet må få rett til å lære kvensk i skolen, og at språkopplæringen må gå fra barnehagen og ut videregående.

– Det er mye lettere å starte å lære kvensk som barn enn som voksen, og ved å opprettholde den kvenske språkopplæringen gjennom hele skoleløpet så bidrar man også til rekruttering av fremtidige kvensk lærere. Det er en svært viktig kultur- og identitetsmarkør for det kvenske. Også har norske myndigheter jobbet så forferdelig hardt over mange generasjoner med å utrangere det kvenske språket, sier hun.

Si unnskyld?

– Til syvende og sist, hva mener du Norge kan gjøre for å rette opp i uretten?

– Myndighetene må forplikte seg mye mer enn det de gjør i dag, og det må mye mer penger til arbeidet for kvensk.

Walsø er klar i sine ord på at en unnskyldning til det kvenske folket og de nasjonale minoritetene ikke vil holde. Den norske stat har drevet med en urett mot den kvenske folkegruppen over så lang tid, at det må konkrete tiltak til for å styrke opp under kulturen og folkegruppen.

– Myndigheten må gjøre opp for seg. En unnskyldning blir tom uten tiltak for å rette opp i den uretten som har blitt begått, oppsummerer hun.

Hør hele intervjuet her: