Kvenungdommen står bak boka, her ser vi styret. Fra venstre Kristine Jonas, Sofie Kampen, Åsne Kummeneje Mellem og Kaisa Sundelin. Også Vebjørn Karvonen var på vei til Alta, men ble stoppet av dårlig vær. (Foto: Arne Hauge)

 

Lanseringen av kvensk frasebok ga Kvenungdommen en real dytt. – Nå er vi faktisk 180 medlemmer, sier de unge forfatterne.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det var på Alta museum torsdag 15. desember at folk kom for å se Kvääninuoret bli nedglitret i gratulasjoner. Milla og Sara fra Alta kulturskole åpnet med hver sin flotte sang, så var det lansering av «Fraasikirja.» Undertittel «Norsk-kvensk frasebok for ungdom.» Museets folk sa at 42 personer trosset snøstormen for to timer med ungdommelig bokdebut-glede i regi av blant andre Ruija forlags Trygg Jakola, utgiveren av den lille store blå boken.

Drøye to års arbeid er over. Resultatet er ei pen bok myntet særskilt på ungdom. (Foto: Arne Hauge)

Salget av bøker og lodd gikk som varme lussekatter, folk som kjøpte fikk nogot attåt i form av Kvenungdommens tøy-bokpose pluss postkort.

– Vi har fått ganske mange medlemmer den siste uka, etter at vi slapp fraseboka. Nå er vi oppe i rundt 180 medlemmer. Det er veldig bra for en ungdomsorganisasjon for en nasjonal minoritet, sa Åsne Kummeneje Mellem, lederen hadde panelplass i lag med andre fra styret. Drøyt to år har de brukt på verket.

Da nestleder Kristine Jonas for noen år siden havnet inn i det kvenske og kjente på ordbok-behovet, fant hun Karin Larsens «Norsk-Kvensk fraseordbok for pleie og omsorg.» Jonas sa hun fant mye bra, som frasene «skal jeg hjelpe deg?» og «ta ned buksa» fra kapittelet «På toalettet.»

– Gull verdt for helse og omsorg, men det traff meg liksom ikke helt. Men nå har jeg verktøyet med litt mer relaterbare fraser, sa Jonas, som viste til det faktum at boka er fin å se på. Pluss mye bra innhold myntet spesielt på de unge.

– Den starter med å fortelle at det faktisk er tre dialekter av kvensk. Bare det å få synliggjort forskjellene innenfor det kvenske språket er veldig fint, sa Kaisa Sundelin, også nestleder. Nyttig nok gir boka også innføring i alfabet og uttale, klargjorde hun, resten er friske fraser som gjør seg perfekt på unge medier som sosiale medier.

Panelet hadde lave skuldre og og glimt i øyet. De ga folk den triveligste boklanseringen på år og dag. (Foto: Arne Hauge)

– Min favoritt er sie olet minule kaikki, du er alt for meg, sa Jonas. Sundelins favoritt er denne:

– Puhu kvääniä minule, snakk kvensk til meg. Den kan brukes i alle situasjoner, sa Kaisa.

– Min favoritt akkurat nå, etter å ha signert masse forhåndsbestillinger, er ystävällisin tervheisin, med vennlig hilsen, sa Kummeneje Mellem. Hun redegjorde for et arbeid med blikket støtt festet på kvalitet, ikke bare slenge inn masse ord og uttrykk, men fraser som faktisk brukes eller som definitivt kan brukes.

– Dere er virkelig med på å spre språket, sa museets Kristin Nicolaysen, hun ga bokdebutantene blomster og andre gaver. Noe de også fikk fra Kurt Johnsen fra Alta kvenforening, han takket dem grundig på begge språk. Karin Larsen fra bok-samarbeidspartner Kvensk institutt sa noe, og på vegne av Alta bibliotek og kulturavdelingen sa Sonja-Kristin Granaas dette:

– Gjennom denne utgivelsen går Kvenungdommen foran som et lysende eksempel på at aktiv vilje må til for å bevare og fornye det kvenske språket. Gratulerer, og tusen takk for ei flott, relevant og viktig frasebok.

Sofie Kampen ble med i styret for et år siden, da hadde gjengen allerede jobbet godt med boka i et år. Hun ble imponert, og glad for å bli med på resten. Kanskje, sier hun, bidro hun til å se boka med nytt blikk.

– 180 medlemmer nå, hvordan føles det?

– Utrolig fint og noe vi vanligvis aldri ser utenfor Kvenfolkets dag. Medlemshoppet rundt denne lanseringen viser hvor relevant det er for ungdom. At flere skjønner at her hører vi også til, når det kommer ei sånn bok som de også kan bruke, sier Kampen.

Sofie Kampen kom inn ved halvferdig prosjekt, sånn sett bidro hun med ferske øyne på boka. (Foto: Arne Hauge)

– Som nokså ny inn i det kvenske, trives du?

– Ja. En av tingene som kan gjøre at man lager en personlig barriere for å bli med i det kvenske, er at man kanskje ikke føler seg kvensk nok. Men etter at jeg ble med i Kvenungdommen har jeg forstått at det kanskje er en av de mest kvenske tankene man kan ha, sier Kampen, som bekrefter at det kvenske nok har kommet for å bli for henne. Det har vært, sier hun, en del av det å finne ut hvem hun er.

– Så jeg kjenner veldig på at Kvenungdommen er det rette.

Grattis-kaka før den fikk smake på hvordan det føles å bli spist opp. Søtt, men deilig, lød dommen. (Foto: Arne Hauge)