Noen få av seminarets deltakere foreviget utenfor Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. (Foto: Arne Hauge)

 

Ustoppelig mange unge dyktige folk jobber med å restaurere og revitalisere språket kvensk.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Prosessen med å ta tilbake språket sitt kan oppleves som krevende når språket har vært undertrykt, sa Språkrådets direktør Åse Wetås.

Det sa hun under seminaret «Ta språket tilbake,» i Vadsø i oktober, til en forsamling med overraskende stor andel relativt unge folk, spesielt kvinner som satser på et yrke innen kvensk. Kvinner som vil få sin suksess veid og målt i grad av kvensk revitalisering.

I 1993 var arbeidet så vidt i gang, kvensk manglet grunnleggende infrastruktur for statlig vern på nivå 3, og endte på nivå 2. Wetås mente tiden var langt mer moden nå. Hun var særlig opptatt av skriftspråket, og mente at godkjenningen av kvensk som eget språk (2005), var en så viktig forutsetning for det videre arbeidet at det ikke kunne understrekes sterkt nok.

Viktige milepæler

– For at et språk skal få en skriftspråkskultur og for at det skal kunne skje en standardisering, så vet vi at det er vesentlig at arbeidet blir organisert på en god måte. Og det har arbeidet med kvensk språk blitt, sa Wetås, hun viste til opprettelsen av Kvensk institutt (2005), Kvensk språkråd (2007), Kvensk språkting (2008), samt opprettelsen av et eget studium ved Universitetet i Tromsø.

– Viktige milepæler, sa hun, og understreket samtidig det statlige ansvaret, et ansvar som blant annet innebærer at folk skal føle det trygt og naturlig å snakke og skrive minoritetsspråket kvensk.

Ville ta bølgen

– For at kvensk også i framtiden skal kunne være et levende språk, tror jeg vi trenger en ambisjon om at kvensk skal kunne bli førstespråk i undervisningssammenheng. En viktig ambisjon, selv om det er et stykke fram dit, sa direktøren, som gledet seg over en annen viktig faktor for kvensk språk som nå kommer på plass. Lærerutdanning i kvensk i Alta (fra høsten 2019).

– Jeg fikk lyst til å ta bølgen for det språkrådsdirektøren nettopp sa om kvensk språk, sa Trygg Jakola, han sitter i Kvensk språkting og var sammen med museets Kaisa Maliniemi konferansier for jubileumsseminaret, arrangert av Kvensk institutt og Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.

Viktig endring i ordlyd

Jakola var også i etterkant ute med superlativer, idet han på sosiale medier meldte om 2 flotte kvenske dager i Vadsø. Anledningen var at Kvensk språkting nå har fylt 10år, samt alt det spennende som for tiden skjer i den kvenske verden.

– Det er mange ideer til arbeidet videre, direktøren i Språkrådet holdt et kjempeinnlegg, og det ble under seminaret lansert to nye flotte kvenske bøker. Og det som gjorde dagene enda bedre, var at Kunnskapsdepartementet nå har sendt ut på høring forslag til endring i Opplæringsloven, slik at retten også skal omfatte opplæring i kvensk, sa Jakola. Heri ligger det at formuleringen «kvensk-finsk bakgrunn» blir rettet til «kvensk/norskfinsk bakgrunn.»

– Mye å glede seg over, sier Jakola.