Rikke Gürgens Gjærum er den nye styrelederen i Kvääniteatteri. (Kuva: Tomas Rolland/UiT Norges arktiske universitet)
Den nyvalgte styrelederen i det kvenske nasjonalteateret, Rikke Gürgens Gjærum (51), er klar til fortsettelsen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg synes det er kjempespennende og er selvsagt takknemlig for tilliten og jeg gleder meg veldig.
Det sier den nyvalgte styrelederen i Kvääniteatteri AS, Rikke Gürgens Gjærum (51), til Ruijan Kaiku.
I forrige uke ble det kjent at hun var blitt valgt inn og tar over roret etter Tommy Berg fra Alattio/Alta.
Les også: Teaterprofessor ny styreleder
– Jeg har allerede én periode bak meg i styret og synes det er interessant å få ta del i oppbyggingen av et kvensk teater med mål om å ha hele landet som nedslagsfelt, sier hun, og legger til:
– Kvääniteatteri er en milepæl i teaterhistorien her til lands.
Tør å være innovativ
Gjærum, som opprinnelig er fra Oslo, men har bodd halve livet i Harstad, forteller at hun har jobbet med teaterforskning i 25 år.
– Minoritetsteater har vært et felt jeg har jobbet med lenge. Det startet allerede i 1999 med Det norske tegnspråkteater, Teater Manu, der jeg var på feltarbeid som stipendiat fra 1999, og siden har jeg fulgt prosessen.
Hun ser visse likhetstrekk mellom det kvenske teatret og andre teatre hun har jobbet med.
– Men Kvääniteatteri har en annen type organisering og hele Norge som ansvarsområde. De må tenke smart når det gjelder økonomi, kulturpolitikk, publikumsutvikling og nedslagsfelt, og har allerede vist at man tør å være innovativ, sier hun.
Høyt nivå
Hun er klar på at styreprosessen siden oppstarten har vært spennende.
– Jeg har også sett noen av produksjonene og synes at nivået er høyt, sier teaterprofessoren.
– Det er en bra gjeng, med Inger som daglig leder og Frank som teatersjef i spissen. De har alle forutsetninger for å lykkes med banebrytende teater som sprenger grenser, sier hun.
På spørsmål om det vil bli vesentlige forandringer med henne bak roret, svarer hun slik:
– Enhver styreleder er forskjellig. Jeg vil nok komme med noen andre innspill, det er naturlig, men det skal driftes av de ansatte og de har jeg full tillit til, sier hun, og legger til:
– Styrets jobb er i grove trekk å sørge for overordnet økonomistyring og strategiske prosesser.
Det intuitive møtet
Styrelederen erkjenner at det er krevende tider for hele teater-Norge, blant annet når det gjelder rekruttering av publikum. Men hun ser ikke bare mørkt på det.
– Det ene er at det er et momentum rundt det kvenske i dag, og ikke minst med Sannhets- og forsoningskommisjonen, som Kvääniteatteri kan nyttiggjøre seg av. Her er teatersjef Frank Jørstad både klok, relasjonsbyggende og innovativ.
Hun viser til at det er tre kulturer som har levd her i uminnelige tider, og mange kjenner lite til det kvenske. På det området mener hun teateret kan bidra svært positivt.
– Kvääniteatteri kan og skal skape debatt, ta opp ulike tema, synliggjøre det kvenske, vedlikeholde ytringsfriheten, skape dialog, forståelse og opplevelser som man ikke klarer på andre måter, sier Gjærum, og utdyper:
– Det handler om det intuitive møtet, her og nå, som et teater kan tilby. Det er en motkraft til det å sitte hjemme i sin egen stue. For der råtner vi jo som innbyggere i dette landet, nærmest på rot foran skjermen. Teater handler om å møtes, bryne seg på hverandre og oppleve.
Rikke Gürgens Gjærum er viserektor ved UiT Norges arktiske universitet og er blant annet professor i anvendt drama og teater. (Kuva: Tommy Hansen/UiT)
Kritikk mot uretten
Gjærum har også troen på det å tenke hele forsoningsprosessen inn i kunsten som kulturspråk.
– Det er innovativt i seg selv, som for eksempel den planlagte forestillinga «Fuck, fuck, fuck», sier hun.
Hun sier at Kvääniteatteri har et samfunnsoppdrag som hun brenner for.
– Teateret kan også rette kritikk mot uretten overfor kvener og minoriteter, og vise vei på den måten. Vi skal leve sammen, side om side og det fordrer forståelse og respekt – og en god porsjon nysgjerrighet.
– Jeg lærer masse hver gang jeg er på Kvääniteatteri, vi oppdager noe nytt og tilfører samfunnet en kraft av det å være sammen i scenerommet.
– Vi skal tross alt leve gode liv alle sammen, og her kan kunsten hjelpe oss å både skue bakover og skape lange tanker fremover, avrunder Gjærum.
