Nylig fikk Kvensk institutt innvilget finnmarkfylkeskommunale midler til å utvide bokhyllen med læringsmateriell. (Foto: Arne Hauge)
Hos Kvensk institutt håper Hilde Skanke at den kvenske støtteordningen for så vel Finnmark som for Troms kan bygges ut.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– For å skaffe seg kvenske midler fra Kulturdirektoratet, må man gjennom en ganske omfattende søknadsprosess. For meg virker de regionale midlene fra Troms og Finnmark fylkeskommuner som mer lavterskel. I alle fall har de en større nærhet til folk i de kvenske kjerneområdene, sier Hilde Skanke, daglig leder for Kvensk institutt.
Hun og kollegene gleder seg i disse dager over tilsagnet på 40 000 kroner for å videreutvikle språkheftet for nybegynnerkurs i kvensk. Dette er et gratis kvensk kurshefte som folk kan bestille på nett, som Troms og Finnmark fylkeskommune innvilget penger til i 2023. Det er dette prosjektet som nå i 2024 tas et hakk videre, i kjølvannet av søknadsfristen i november i fjor og det nylige positive tilsagnet.
Takket være støtten fra Finnmark fylkeskommune ble det gratis kurshefte. Som nå følges opp med arbeidsbok, også den støttet slik at den kan serveres fri for franko til det lærelystne kvenfolket. (Skjermbilde fra nettbutikken til Kvensk institutt)
– Med utgangspunkt i heftet skal vi nå lage ei arbeidsbok. Midlene fra fylkeskommunen går til trykkeprosessen. Det gjør at vi kan dele ut boka gratis, slik vi gjorde det med heftet, sier Skanke.
Hun opplyser å ha søkt om 45 000 kroner, altså et moderat nedkutt på 5000 kroner og stadig nok til å gjennomføre som planlagt. Midler hun naturligvis er glad for.
– Det er kjempeflott at vi fikk dette innvilget. Det gjør at vi kan videreutvikle, sier hun.
Til tanker rundt det faktum at Kvensk institutt her fikk en betydelig slump av den samlede 2024-pengepotten på 110 000 kroner, sier hun dette:
Nokså kompakt
– Som nasjonalt senter har vi også det nasjonale oppdraget, og det er viktig at vi får midler til det vi holder på med. Det er likevel synd at det er så lite penger.
Sier altså den daglige lederen, og bekrefter at det således ikke er Kvensk institutt som bør søke mindre, men pengepotten som bør være større. Samtidig har hun en oppfordring til Kulturdirektoratet:
– Jeg skulle ønske at de kunne løse litt opp i søknadsprosessen for kvenske midler. Den framstår som nokså kompakt, slik den er i dag. Også av den grunn er de regionale midlene viktige, de virker å være mer lavterskel og har større nærhet til dem som vurderer søknadene.
– Jeg er veldig for de regionale kvenske midlene. Håper bare at de kan øke pengepotten, oppsummerer Skanke.
