Ruijan kvääniliitton johtaja, Kristin Mellem, maamööttissa Tromssassa . (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Landsmøtet i kvenforbundet vedtok at de sju faste styremedlemmene skal bestå av fem kvinner og to menn de kommende to årene.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Ja, spørsmålet ble løftet og avklart.
Slik svarer den nylig gjenvalgte styrelederen i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kristin Mellem, når Ruijan Kaiku spør om kjønnsbalansen i det nye styret ble påpekt eller diskutert i forbindelse med valget. Det var under forbundets landsmøte i Tromssa/Tromsø for halvannen uke siden.
Landsmøtet valgte, inkludert et benkeforslag, å gå for et styre der de faste medlemmene består av fem kvinner og kun to menn.
– Landsmøtet er forbundets øverste myndighet, og det er en viktig del av demokratiets spilleregler at man kan stemme over benkeforslag, sier Mellem.
Benkeforslag
På spørsmål om hva hun som forbundsleder tenker rundt kjønnsbalansen, slik den ble, og hvordan fordelingen kan oppfattes fra utsiden, svarer hun slik:
– Valgkomiteen hadde foreslått en styresammensetning med god kjønnsbalanse, men på et landsmøte har delegatene mulighet til å stille benkeforslag. En kampvoteringene førte til at landsmøtet stemte inn en ung kvinne i stedet for en mann. Forbundsstyret pluss varamedlemmer teller nå fem menn og syv kvinner.
Les også: Utfordret – men ikke vippet av tronen
Benkeforslaget gikk ut på at Bernt Isaksen, som var innstilt av valgkomiteen, ble erstattet av Sofie Kampen.
Ikke lovregulert
På nettsidene til Brønnøysundregistrene står det at flere organisasjonsformer har fått krav til kjønnsbalanse i styret etter lovendringer.
For tiden pågår en trinnvis innføring om kravet, etter regler som før eller siden vil inntreffe for eksempel stiftelser, aksjeselskaper og samvirkeforetat.
Er organisasjonen registrert som en forening derimot, slik tilfellet er for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, er det imidlertid ingen krav om dette per i dag.
– Vedtektene er fulgt
I forbundets egne vedtekter er ikke ordet kjønnsbalanse brukt, men «kjønnsfordeling» er nevnt, uten at det står noe mer konkret om hvordan en slik fordeling skal være.
«Styresammensetningen bør dekke sentrale saksområder og ivareta geografisk og aldersmessig representasjon, samt kjønnsfordeling», heter det.
På spørsmål om Mellem tenker at landsmøtet har overprøvd eller utfordret dette, er hun klar:
– Nei. Landsmøtet er vår øverste myndighet, og vedtektene er fulgt.
Hun sier at ulike hensyn vil føre til noe variasjon fra år til år.
– Vi har med dette fått inn mer språkkompetanse, og aldersgjennomsnittet er lavere. Landsmøtet har vist at de stiller seg bak Kvääninuoret, det har nok vært det viktigste i denne saken, sier hun.
– Er setningen i vedtektene for vag med tanke på kjønnsbalanse, og er dette noe forbundsstyre bør se nærmere på foran neste valg?
– Kjønnsbalanse er bare en av mange faktorer. Vedtektene skal rutinemessig opp i forbindelse med neste landsmøte som avholdes om to år, svarer Mellem.
Ser framover
– Har du inntrykk av at det er vanskelig å rekruttere menn til verv i kvenforbundet?
– I år som tidligere har noen takket ja og andre takket nei. Dette gjelder både menn og kvinner, sier hun.
Hun mener at etter hvert som forbundet vokser vil flere ønske seg ansvarsfulle verv.
– Det å jobbe i styret krever engasjement, men også evne til utholdenhet og samhandling. Nå ser jeg fram til å gå løs på oppgavene som landsmøtet har pekt på, avrunder Mellem.
Les også:
