Burde man sikre politisk forankring for kvenske interesser gjennom å etablere et kvensk råd? Statssekretæren mener det ikke bør være en prioritering nå. (Foto: Vebjørn Vinjar Karvonen)

 

Et eget kvensk råd er neppe det viktigste grepet for å styrke kvensk språk og kultur. Det mener statssekretær Sigrid Ina Simonsen (Ap), som heller vil bygge videre på organisasjonene og engasjementet som allerede finnes.

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

Bør Norge opprette et eget politisk kvensk råd som kan følge utviklingen av kvensk politikk?

Det var ett av spørsmålene statssekretær Sigrid Ina Simonsen i Kommunal- og distriktsdepartementet fikk av Ruijan Kaiku.

– Jeg tror ikke nødvendigvis det er svaret, sier Simonsen.

Hun mener innsatsen nå bør rettes mot å samarbeide med de kvenske organisasjonene og miljøene som allerede finnes.

– Jeg tror svaret nå er at vi jobber godt sammen med organisasjonene som har vokst fram nedenfra, basert på identitet og engasjement. Vi må samarbeide godt med de aktørene som finnes i Norge i dag.

Samtidig mener hun at kunnskapen om det kvenske fortsatt er for lav.

– Bevisstheten rundt det kvenske trengs å styrkes i Norge – på alle forvaltningsnivåer, i kommunene og i befolkningen generelt.

Hun peker på at mange fortsatt har liten kjennskap til kvensk språk og kultur.

– Noen har kjennskap til dette gjennom egen familie eller eget lokalsamfunn, men mange har lite kunnskap, og mange er ikke engang klar over sin egen bakgrunn.

Peker på en positiv utvikling over tid

Statssekretæren viser til at utviklingen de siste årene har vært positiv, og mener mye av framgangen skyldes arbeidet som gjøres lokalt, av ildsjeler og frivillige organisasjoner.

– Hvis vi går ti år tilbake, var det et helt annet klima for det kvenske. Nå er vi på et helt annet sted, og vi har kommet mye lenger. Det er takket være ildsjeler i lokalsamfunn og frivillige organisasjoner.

– Du nevner ildsjeler og frivillighet; er ikke det et stort ansvar å bære? Å lede et folkeslags interesser basert på frivillighet?

– Jo, men jeg tror heller ikke det er riktig at politikken skal lede an. Ansvar må tas, og det skal regjeringen  gjøre, men jeg tror dette krever en dynamisk fremvekst.

Hun understreker samtidig at regjeringen må følge opp med politiske tiltak og viser til handlingsplanen for kvensk språk og økte bevilgninger de siste årene. Handlingsplanen er også et helt nytt arbeid som må få virke noen år, før man begynner å se på nye tiltak.

– Det er politikk i praksis, avslutter Simonsen.