Odd Marakatt Sivertsen. (Arkiivikuva: Vilde Christoffersen Walsø)
På grunn av gruvenes betydning og potensialet til å lære av historien herfra, har han foreslått å søke verdensarvstatus for Birtavarre gruver.
Kjærstin Berntzen / Framtid i nord
redaksjonen@ruijan-kaiku.no
Framtid i nord: – For meg har det blitt helt klart at dette handler om noe større enn lokalhistorie. Det er et universelt lærestykke om råskap, rettferdighet og ansvar.
Det sier kunstneren og forfatteren Odd Marakatt Sivertsen, som mener historien om Birtavarre-gruvene i Kåfjord er «unik i sin råskap».
– Et av verdens verste
– Dokumentasjonen viser en råskap som gjør Birtavarre til blant de verste på verdensbasis. Elendige boforhold, manglende sikring og fravær av medisinsk tilsyn preget livet til arbeiderne. Arbeidere som ikke kunne norsk fikk dårligere betalt.
Sivertsen forteller at en tilreisende til gruven måtte ha snus i nesen på grunn av stanken.
– Det handler om overkjøring, utbytting og forbruk av mennesker, og er et pedagogisk eksempel for hele verden på hva som skjedde i et lite sjøsamisk og kvensk område i nord, sier han, og oppsummerer:
– Den internasjonale råkapitalen gikk inn, men kastet kortene da profitten uteble.
– Oppfyller tre av kravene
– Etter mitt syn er Birtavarre-gruvene en opplagt kandidat til Unescos verdensarvliste. Jeg har vurdert stedet opp mot Unescos ti kriterier for verdensarvsteder, og mener at minst tre er relevante for gruvene.
Fakta: Unescos kriterier
- Representere et mesterverk av menneskelig skaperkraft.
- Kunne vise til hvordan viktige menneskelige verdier har blitt utvekslet innen et gitt tidsrom eller innen et kulturelt område – verdier som viser utviklingen innen arkitektur eller teknologi, monumentalkunst, byplanlegging eller landskapsutforming.
- Være et unikt, eller i alle fall eksepsjonelt, vitnesbyrd om en kulturtradisjon eller en sivilisasjon som enten fortsatt lever, eller som er forsvunnet.
- Være et fremragende eksempel på en bygningstype, et arkitektonisk eller teknologisk miljø eller et landskap som illustrerer en viktig fase eller viktige faser av menneskenes historie.
- Være et fremragende eksempel på en tradisjonell bosetting eller tradisjonell bruk av land eller sjø, som er representativ for en kultur (eller flere kulturer), eller for menneskelig sameksistens med omgivelsene, særlig dersom den er truet som følge av irreversible endringer.
- Være direkte eller nært forbundet med begivenheter eller levende tradisjoner, med ideer eller tro, eller med kunstneriske og litterære arbeider av fremragende universell betydning.
- Omfatte enestående naturfenomener eller områder med eksepsjonelt vakker natur og estetisk verdi.
- Være fremragende eksempler som representerer viktige faser av jordas historie, herunder vitnesbyrd om den biologiske evolusjonen, viktige pågående geologiske prosesser som former landskapet, eller viktige geomorfologiske eller fysiografiske elementer.
- Være fremragende eksempler som representerer pågående økologiske og biologiske prosesser, som er viktige for utviklingen av jord-, ferskvanns- eller kystøkosystemer, eller marine økosystemer og plante- eller dyresamfunn.
- Inneholde de viktigste og mest betydningsfulle naturlige habitatene for bevaring av biologisk mangfold, herunder slike som omfatter truete arter, som har fremragende universell verdi sett fra et vitenskapelig eller bevaringsmessig synspunkt.
Kilde: Framtid i nord
For å bli vurdert må minst ett av til sammen ti kriterier være innfridd.
– Historien fra gruvene viser overgangen fra tradisjonelle leveveier og arealbruk til et mer industrialisert arbeidsliv for samiske og kvenske samfunn.
Han mener at gruvehistorien har en sterk symbolsk betydning for identitet.
– Videre viser historien diskriminering og maktforskjeller. Arbeiderne opplevde ulik behandling ut fra hvilken etnisitet de hadde. I dag brukes gruvehistorien til å fremme forståelse, integrering og industriell påvirkning.
Har kontaktet Riksantikvaren
– Dette er veldig spennende, sier ordfører i Kåfjord, Bernt Eirik Isaksen Lyngstad.
Prosjektet er helt i innledningsfasen, og Lyngstad har nylig sendt inn en henvendelse til Riksantikvaren.
– De skulle sette seg nøye inn i saken før de sender svar tilbake, men var positive da jeg snakket med dem.
Sananjohtaja Kaivuonon komuunissa, Bernt Eirik Lyngstad, meinaa ette kruuvahistooria Kaivuononvankkasta oon tärkeä. (Arkiivikuva: Torlaug Eriksen)
Han mener at vi må ta vare på området og gjenstander knyttet til historien rundt gruvene.
– Det var jo et industrieventyr her for hundre år siden, og en eventuell Unesco-status vil synliggjøre hvilken betydning det hadde for både Kåfjord og hele regionen.
– Hemmelig i hundre år
Sivertsen vokste opp i Ysteby i Kåfjord, uten å høre om Birtavarre-gruvene. Det var ikke før han ble voksen at han kom over den brutale historien fra nabobygda.
– Jo dypere inn i stoffet jeg kom, jo mer forsto jeg hvor allment viktig denne historien er, også i en internasjonal sammenheng. For meg handler det først og fremst om læring for unge mennesker. Verden snur seg raskt, men vi må ikke glemme hvor galt det kan gå om vi ikke passer på.
Noe av kjernen i gruvefortellingen er møtet mellom «sluskekulturen» i gruvene og den strenge læstadianismen.
– Jeg har derfor sett på hva de hadde til felles, og kommet fram til at de hadde mange likheter på tross av at de også var svært forskjellige. Begge kulturene var preget av en sterk rettferdighetssans, viljen til å slå ned på urett og en nøysomhet i arbeidet. Læstadianerne var skeptiske til gruvearbeidere som bannet og drakk, men delte altså likevel flere syn på moral.
Han er spent på om det kan komme noe ut av hans forslag.
– Alt er i startfasen, men om dette går gjennom kan det bli et fantastisk prosjekt, og gruvene kan få ta en reise fra å være oversett til kanskje å få verdens oppmerksomhet. Jobber man grundig, tror jeg sjansen er reell. I alle fall må vi prøve.
– Positivt uansett resultat
– Det hadde vært tøft, og vi støtter absolutt tanken, sier Kaisa Maliniemi, direktør i Nord-Troms museum.
Hun mener at prosjektet vil heve hele regionens plass i historiefortellingen uansett hva resultatet blir.
– En søknadsprosess vil i seg selv sette søkelyset på denne historien, også dersom Birtavarre gruver ikke kommer med på listen.
Kaisa Maliniemi oon Pohjais-Tromssan museumin tirehtööri. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
– Godt innspill
Sivertsen har også kontaktet Sametinget, og fått positive signaler derfra.
– Sametingsrådet takker Sivertsen for hans engasjement for historien og at han deler historien rundt gruvene i Birtavarre med det samiske samfunnet gjennom bøker og malerier. Historien er viktig å fortelle, skriver Magne Svineng i en mail til Framtid i Nord.
Svineng er avdelingsdirektør i Avdeling for kultur, næringsutvikling og direktetilskudd, og svarer på vegne av Sametingspresidenten og Sametingsrådet.
– Når det gjelder hans tanker om å få gruvene inn på Unescos verdensarvliste så takker vi for et godt innspill. Vi vil vurdere det ved neste anledning. Sametinget er midt inne i en prosess med å få Varjjat siida inn på Unescos verdensarvliste. Den prosessen vil vi evaluere ved anledning og vurdere eventuelt nye innspill til Unesco, herunder også gruvene i Birtavarre.
Les også:
