Mors døtre handler om hvorledes fornorskningen foregikk i skoleverket. – Jeg har begynt å skrive på bok to, og har på plass ideen også for bok tre, sier forfatter Ellen Thorsdalen. (Foto: Privat)

 

Ellen Thorsdalen skriver romantrilogi om fornorskningen i skoleverket.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Handlingen i Mors døtre, den første i en serie på 3, er satt til rundt 1930 et sted i Nord-Norge. Fem søsken av samisk opprinnelse går til skolen, og møter et undertrykkende system som tar fra dem språk, identitet og selvrespekt.

– Hovedtema i boken er hvorledes fornorskningen foregikk i skoleverket. Ungene led fælt, og jeg har fått sterke leserreaksjoner fra eldre som også har sine historier fra skoletiden under fornorskningen, sier Ellen Thorsdalen.

Skjulte komagene

Thorsdalens verk setter samtidig ord på den innvendige konsekvensen av fornorskningen, der ungene tok avstand fra alt som hadde med det samiske og det kvenske å gjøre.

– De skjulte komagene, snakket ikke språket og mange flyttet straks de fikk anledning, sier Thorsdalen, som selv er fra Skibotn og opplevde resultatet av utviskingen; selv om faren snakket kvensk og moren samisk, snakket de bare norsk seg i mellom.

Fortsetter i praksis

– Å bli nektet å snakke sitt eget språk er et enorm traume, sier Thorsdalen, som også viser til forskning gjort av blant andre professor Jens Ivar Nergård. Offisielt ble fornorskningspolitikken avsluttet i 1959, men i praksis fortsetter den fremdeles i mange former, har Nergård ifølge forfatteren uttalt.

At boken har like sterk kvensk som samisk relevans, og at begge grupper ble rammet like hardt, har mye å gjøre med hvordan folk levde i Nord-Norge før andre verdenskrig. Det var et fellesskap hvor livet til de ulike folkeslagene vanskelig lot seg skille, forklarer hun.

Fungerte likt

Hun sier dette fordi romanens 5 søsken ikke er kvenske, men samiske.

– Folk levde på samme måte enten de var samisktalende eller kvensktalende, og skoleverket fungerte likt både for kvener og samer. Derfor er den kvenske relevansen i boken min like stor som den samiske, sier hun.

Skrivingen av Mors døtre baserte seg i hovedsak på muntlig overlevering kombinert med dikterisk frihet. Thorsdalen intervjuet eldre, de fleste fra området Skibotn, og hun forsterket boken ved å lete opp politiske og skolemessige samtidsfakta.

Spesielt ønske

I boken har hun fått fram rikspolitikken og skolepolitikken som hersket på den tiden. Myndighetenes uro for at Finland skulle gå inn i Troms og Finnmark med støtte fra fylkenes store befolkningsgruppe av finsktalende, samt forbudet mot å bruke samisk og kvensk på skolen. Mors døtre skal følges opp, lover forfatteren.

– Jeg har planen klar, og bok to kommer nok ganske raskt. Ideen til bok tre er også på plass, selv om det vil ta litt tid, sier Thorsdalen, som har et spesielt ønske for Mors døtre.

– Jeg håper den blir lest av sannhetskommisjonen.