«Alltid en fremmed» er en utstilling om 100 år med skoleinternat i Nord-Norge. (Illustrasjonsfoto: Bjørn Hatteng / Norges Arktiske Universitet)
På søndag inviteres det til åpning av en utstilling om skoleinternat i Nord-Norge : «Alltid en fremmed».
Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no
Norges Arktiske Universitetsmuseum inviterer til utstillingsåpning av «Alltid en fremmed», en utstilling om 100 år med skoleinternat i Nord-Norge.
«Alltid en fremmed» handler om skoleinternatene, om barna som flyttet hjemmefra for å gå på skole. Dette var løsningen for skolebarn i nesten hundre år. Institusjonene var også det sterkeste verktøyet staten brukte for å gjøre samiske og kvenske barn mest mulig norske. Barna flyttet ikke bare vekk fra mor og far, men også fra kultur og språk, skrives det i invitasjonen.
Preget barna
Ketil Zachariassen er førsteamanuensis i historie og faglig ansvarlig for «Alltid en fremmed.» Han sier at det er vanskelig å oppsummere en praksis som strakk seg over nær hundre år.
Ketil Zachariassen (til høyre) sammen med fagkollega Ivar Bjørklund i et bilde fra tidlig i Sannhetskommisjonens arbeid. (Arkivfoto: Arne Hauge)
– Likevel ser vi at dette går igjen; beskrivelsen av at barna flyttet inn på en skole som hadde lite til felles med livet hjemme, og at internatskolen aldri ble et hjem. Samtidig formet hverdagen og rutinene på skolen dem, og når de kom tilbake til familien følte de seg fremmed også der, sier Zachariassen.
Utstillingen stiller spørsmål rundt hvordan dette påvirket barna, og om det preger vårt samfunn at så mange barn vokste opp på institusjon. Internatsbarna sine egne stemmer blir løftet, og utstillingen preges av sitater fra tidligere internatbarn. Prosjektansvarlig Cathrine Paus sier dette:
– Internathistorien har vært en blindsone i fortellinga om Nord-Norge. Det finnes ikke et samlet svar på hvordan det var å bo på internat som barn. Samtidig er det et betydelig flertall som forteller at det å bo på internatskolen var vanskelig å håndtere, og at det har preget dem også i voksenlivet.
Videre forteller hun at skoleinternatene er sentrale i hvordan man kan forstå at fornorskningspolitikken ble så dyptgripende, og fikk så store konsekvenser som den fikk. Det fins likevel lite forskning og formidling om disse internatene i dag.
Fortid, nåtid og framtid
Til utstillingsåpningen blir det innlegg ved musiker, forfatter og samfunnsdebattant Ella Marie Hætta Isaksen, historiker og faglig ansvarlig Ketil Zachariassen og direktør Lena Aarekol. Det vil også være et musikalsk innslag ved Frida Lydia Hansen.
Samtaler og innlegg etterpå, om 100 år med skoleinternat: Samtaler om fortid, nåtid og framtid. Under denne delen blir det innlegg ved journalist og forfatter Ingjerd Tjelle, samtale med Inger Eline Eriksen Fjellgren om livet som internatbarn, og innlegg ved Marit Myrvoll fra sannhets- og forsoningskommisjonen.
Så blir det flere samtaler, om veien videre. Med blant annet Ella Marie Hætta Isaksen, Ann Ragnhild Broderstad fra Senter for samisk helseforskning, og tidligere biskop Per Oskar Kjølaas.
Utstillingsåpningen finner sted søndag 11. juni klokken 13, og varer til rundt 14.30. På Norges Arktiske Universitetsmuseum i Tromsø. Det er gratis inngang på museet hele dagen, og det meldes at det under åpningen blir servert alkoholfrie bobler, med mulighet for å kjøpe seg mat i Café Rotunden.
