– Det er rundt 1000 grader inne i essa, forteller Jan-Tore «Vartosmeden» Ovesen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Det startet ved ovnen hos bestemora. Der oppdaget Jan-Tore Ovesen at hardt metall kunne formes med varme. I dag fører han håndverket videre.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Navnet har jeg tatt fordi jeg er født og oppvokst like ved et sted som heter Varto.
Det sier Jan-Tore Ovesen, lyngsværingen som for mange er bedre kjent som Vartosmeden.
Startet med sykkel-eiker i ovnen
– Det begynte vel egentlig med at jeg bøyde sykkel-eiker gjennom ovnsdøra hos bestemora mi.
– Da skjønte jeg at man kunne forme noe som var så hardt som metall. At man med varme kan skape noe nytt og endre formen på metallet på en ganske enkel måte. Det var vel der det startet, for mange år siden.
For Vartosmeden handler faget ikke bare om å forme metall, men også om å holde håndverkstradisjonen levende. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
I smia er det avgjørende å holde riktig temperatur. Blir det for varmt, kan jernet bli ødelagt.
– Det kan bli godt over 1000 grader, opp mot 1200–1300 grader. Jern smelter ved rundt 1300 grader, og vi smir ofte ved omkring 1000 grader.
– Spiker er det alltid bruk for, spesielt i bygningsvern, sier smeden. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Mange var innom for å se og lære, der Vartosmeden hadde demonstrasjon utenfor Seppalatunet. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Ovesen er en av de få som, i tillegg til å smi nyttige gjenstander, også har tatt på seg ansvaret med å videreføre smedkunsten – den immaterielle kulturarven og tradisjonskunnskapen som gjør det mulig å forme det harde metallet til både nyttige og vakre gjenstander.
Det gjør han gjennom kurs og demonstrasjoner flere steder, blant annet under Riddu Riđđu. Vi traff ham også på Kierua/Skjervøy, der han smidde gjennom hele dagen i forbindelse med avdukingen av statuen av Leonhard Seppälä.
Seppä, Seppälä
At Vartosmeden var til stede på øya akkurat denne dagen var ingen tilfeldighet. Smedyrket gikk lenge i arv i Seppälä-slekta. Seppä er dessuten det kvenske ordet for både smed og flink, og uttrykket seppä käsistä betyr nevedyktig.
Ovesen kjenner historien til Seppälä godt.
– Det er en litt artig historie. Seppälä hadde smedutdanning og skulle egentlig reise til Oslo for å bli maskinist. I stedet gikk han i smedlære.
(Kuva: Kjærstin Berntzen)
Det er denne koblingen mellom Seppälä, smedfaget og Skjervøy som har brakt Ovesen hit denne dagen.
– Jeg er interessert i historien, også om de som kom før Leonhard.
Foreldrene hans kom til Yykeänperä/Skibotn i 1865, og faren Isak var smed.
– De kom fra Pajala-traktene, fra Kengis bruk. Det var et industristed med en historie som på mange måter kan sammenlignes med Røros.
Det fyres med kull. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Selv om Leonhard Seppälä kom fra en slekt med lange smedtradisjoner, var det jo ikke smedfaget som gjorde ham verdenskjent.
– Han ble lokket av Jafet Lindeberg til å reise til Amerika, slik mange andre også gjorde.
Resten er, som det sies, historie.
Fra arkivet:
