Fra venstre ser vi kommunevåpnene til henholdsvis Sør-Varanger, Lavangen, Storfjord, Kvænangen og Karasjok, som alle har tretallssymbolikk i seg. Det er det gitte årsaker til.

 

Flere kommuner i nord har, gjennom sine kommunevåpen, valgt å symbolisere noe om bosettingene i sine områder.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Flere av kommunene nord i landet, som kvenene fra gammelt av har omtalt som «Ruija», har kommunevåpen med tretallssymbolikk.

I Troms har Kvænangen kommune sine tre blåklokker, Lavangen kommune har tre bjørkelav, og Storfjord kommune har tre Læstadiusvalmuer.

Sistnevnte hadde for øvrig det første kvenske- og flerspråklige språksenteret i landet, og var den første kommunen i Troms med trespråklig kommunenavn og trespråklig skilting av sine tettsteder.

I Finnmark har Karasjok kommune tre bål i sitt kommunevåpen og Sør-Varanger kommune har et tretunget flammesnitt.

Felles for alle disse kommunevåpnene er at de – blant annet – symboliserer møtet mellom kvener, samer og nordmenn, også kalt «tre stammers møte.»

Tre stammer

I Kvænangen kommunes profilhåndbok fra 2023 kan man lese at blåklokkene i kommunevåpnet symboliserer at folket i kommunen er robust og trives på karrig grunn. At det er tre av dem, symboliserer «tre stammers møte», heter det.

De tre bjørkebladene i kommunevåpnet til Lavangen viser, ifølge kommunens nettside, til ‘lauv’ i det gamle navnet Lauvangen, som forteller at fjorden var omkranset av lauvkledte trær. At det er tre av dem skal angivelig symbolisere at bosettingen i kommunen består av kvener, samer og nordmenn. Våpnet ble godkjent i 1987 og er tegnet av Eirik Jørgensen.

Storfjords kommunevåpen ble, ifølge Store norske leksikon, godkjent i 1990. Læstadiusvalmuen i våpenet, som er oppkalt etter botanikeren og predikanten Lars Levi Læstadius, representerer to ting: Her møtes norsk, kvensk og samisk kultur, og Treriksrøysa i kommunen er stedet hvor tre land, Norge, Sverige og Finland, møtes.

Karasjoks kommunevåpen ble angivelig godkjent i 1987, og viser tre gule bål på rød bakgrunn. Kommunal rapport skev i 2009 at disse symboliserer de «tre stammers møte» på kirkestedet ved elva.

Sør-Varangers kommunevåpen ble godkjent ved kongelig resolusjon i 1982. Det er tegnet av Sissel Sildnes og er skrådelt av gull og rødt ved tretunget flammesnitt. Det framgår av informasjonen kommunen har på sine nettsider. Kommunevåpnet skal symbolisere både «tre stammers møte», tre rikers møte (Norge, Finland og Russland), de tre hovednæringene (landbruk, bergverk og fiske) og de tre grenseelvene (Grense Jakobselv, Pasvikelva og Neidenelva).

Ikke nevnt

Vi tar med at også Sørreisa i Troms og Porsanger i Finnmark har kommunevåpen med tretallssymbolikk. Førstnevnte har tre stjerner og sistnevnte, som er den første offisielle trespråklige kommunen i landet, har tre sølvrein på rød bakgrunn.

Ingen av disse har, så langt Ruijan Kaiku kan se, uttalt at sitt kommunevåpen har noe med møtet mellom de tre stammene å gjøre.

Vi har ikke informasjon om alle kommunevåpnene i landsdelen, der kvenene tradisjonelt har sine kjerneområder, så sannsynligheten for at det er flere kommuner med både tretallssymbolikk og som symboliserer «tre stammers møte» er absolutt til stede.

 

Vet du om hva kommunevåpnet i din kommune symboliserer? Tips oss gjerne om flere kommuner som symboliserer «tre stammers møte» gjennom sine kommunevåpen.